Det er tirsdag morgen og tid for spyling av pumpehuset i Christiesgate, midt i Bergen sentrum. Det lukter ikke akkurat roser her, men tatt i betraktning at vi står to meter over avføringen til store deler av Bergen sentrums befolkning, kunne det vært verre.

— Bare vent til vi begynner å røre i det, sier Kåre Ophus.

Vask og toalett

Bergen Vann drifter vann- og avløpsanleggene til Bergen kommune. I den ene enden av slangen Ophus holder, finner vi Bergen Vanns pumpebil. Med den andre forsøker Ophus å suge opp ribbefettet bergenserne har helt ut i vasken eller toalettet i løpet av julen.

— Man ser på mengde fett i avløpsnettet og i pumpestasjonene hvilken årstid det er. Det er betydelig mer fett rundt julebordsesongen enn for eksempel midt på sommeren, sier ingeniør Yvonne Hetlevik i Vann- og avløpsetaten til Bergen kommune, som eier rørene.

Kloakkvaksine

I kummen Ophus står og rører i, markerer en cirka 20 centimeter tykk fettrand kloakkstanden. Han setter høytrykksstrålen rett på, men fettet sitter bom fast.

— Vi må ha mer trykk, roper Ophus ut i bilen.

Mer trykk skal bli. Snart spruter fettklumper alle veier. Samtidig kommer stanken som ikke levner noen tvil om hva det er for slags masse vi har med å gjøre her.

— Vi har alle vaksiner og får det verneutstyret vi trenger, forsikrer Oddvar Pettersen, som står på trygg avstand for å forklare oss hva som skjer.

3500 liter pr. sekund

Pumpestasjonen vi står i, har holdt kloakken ute av Smålungeren som ligger like ved siden 1927. Ved siden av, ut mot gaten, står de nye pumpene.

De ble tatt i bruk for et par år siden, og kan flytte utrolige 3500 liter kloakk i sekundet.

Mesteparten av det som produseres av avløpsvann, kloakk og overvann i sentrum, havner her i den største pumpestasjonen i Bergen.

— Vi kaller den bare «pumpen», sier Pettersen.

Og i disse tider kan kapasiteten trenges. Hetlevik ved Vann- og avløpsetaten sier de i snitt har to ekstra utspylinger i uken på grunn av tilstopping av fett og andre ting i rørene.

— Totalt er kostnaden om lag 1,8 millioner kroner i året, og det er bergenserne som betaler gjennom gebyrene, sier hun.

Liten fettklump kan tette stort rør

Oppfordringen er enkel – ikke kast fett i vasken eller toalettet.

— Vent til det har størknet, ta det ut med papir og kast det i bosset, sier hun.

Det lille fettet som er igjen i pannen etter at du har stekt karbonader, ender opp i de enorme klumpene med fett som samler seg opp i pumpestasjonen dersom det går i vasken.

— Hvis du skyller ribbefettet ned i vasken med varmt vann, får du mest sannsynlig problem med egne rør. I tillegg kan fettet bidra til å lage propp i rørene til sameiet, eller hos oss. Du vet aldri hvor det blir problemer, sier Hetlevik.

- Dette er rottemat

Akkurat nå er problemene i Christiesgate. Fettklumpene Kåre Ophus hamrer løs på, er flere titalls kilo tunge.

Han suger dem fast med slangen, før Jarle Blomdal dryler løs på dem med rive for å knuse dem i mindre biter.

Det smeller i slangen hver gang Ophus får tak i en bit av julefettrestene som er små nok til at de går inn i slangen.

— Vi har hatt klumper her så store at du kunne lagd en kano av dem, sier Pettersen.

Når de skal rengjøre hele pumpestasjonen, og pumper alt vannet ut, er det gjerne en halv meter met fett og gørr igjen på gulvet. Da kommer også rottene.

— Der det er fett, er det rotter. Dette er rottemat, sier Hetlevik.

Men det er ikke bare rotter som forviller seg inn i pumpestasjonen i Christiesgate. Mobiltelefoner, undertøy, bankkort, duker, penger og håndklær er klassikerne.

— Av og til lurer vi på selv hvor det kommer fra, sier Pettersen.

INGEN FET JOBB: - Man venner seg til lukten av kloakken, men av fettlukten blir jeg kvalm selv, sier Oddvar Pettersen. Slik ser det ut nede i kummen.
Rune Meyer Berentsen
FØRSTESLANGEFØRER: Mens Jarle Blomdal slår fettklumpene i filler med en spesialtilpasset rive, står Kåre Ophus klar til å suge dem opp. Andreslangefører Rune Bognø hjelper til å hindre at slangen slås ut av hendene på Ophus når fettklumpene kommer fykende.
Rune Meyer Berentsen