På lærerværelset er de fleste fortsatt i uvisse. Etter mange måneder med kamp mot KS, er de langt fra fornøyde med resultatet, men usikre på hva de kan gjøre.

— Jeg tror alle, også Utdanningsforbundet, mener at avtalen ikke går i lærernes favør. Men det er et kompromiss, sier tillitsvalgt for Utdanningsforbundet på skolen, Niclas André Bødtker Christensen.

Mandag forrige uke ble det enighet i lønnsforhandlingene i kommunesektoren. I avtalen Utdanningsforbundet gikk med på, ligger en arbeidstidsavtale som binder lærerne til arbeidsplassen i 7,5 time om dagen. Dette har vekt sterke reaksjoner blant mange lærere, også på Kjøkkelvik skole.

Petter Syltevik forteller at han hadde blandede følelser da han først hørte om avtalen forrige mandag:

— I forhold til hva jeg fryktet da KS først kom på banen, følte jeg en lettelse. Samtidig ble jeg litt skuffet over hva Utdanningsforbundet gikk med på. Vi kunne kanskje kommet bedre ut av dette med en tvungen lønnsnemnd, sier Petter Syltevik.

Skal si nei

Kollegene skal ha et møte der de går gjennom avtalen som er inngått. Derfor er det mange som ennå ikke har bestemt seg for hva de skal stemme i uravstemningen. Men en av dem har:

— Jeg skal stemme nei.

NEI: Siri Hellebø (til h.) bestemte seg med en gang hun så avtalen mellom KS og Unio. Hun kunne ikke gå med på det. Toril Raa er usikker på om hun vil fortsette å være medlem i Utdanningsforbundet.
Odd Nerbø

Siri Hellebø er ikke i tvil en gang.— Det bestemte jeg meg for med en gang resultatet fra forhandlingene kom. Jeg må markere meg. Vi har aldri fått noe tilbake fra KS, vi har bare fått flere arbeidsoppgaver, lengre arbeidstid og lavere lønnsutvikling, sier hun.

Gerd Johanne Larsen er i tvil:

— Mange av oss vil markere at vi mener KS har tatt fra oss tilliten, og gjort noe som ikke bidrar til rekruttering til yrket, sier Larsen.

— Det verste er holdningen KS har vist mot lærere, sier hun.

Frykter ytterligere innstramminger

Opplevelsen av mistillit mot lærerne er sterk på lærerrommet i Kjøkkelvik.

— Mange lærere er ledertyper. De liker ikke detaljstyring slik som dette, sier tillitsvalgte Christensen.

Han mener spesielt den bundne arbeidstiden blir et problem for lærere som har mye rettearbeid, som de ofte legger til kvelder og helger fordi mange har trange eller på andre måter uegnede arbeidsplasser på skolene.

— Det er rart at avtalen skal være den samme for lærere både på videregående skole og for dem som har første klasse. Rettebyrden er helt forskjellig, sier Christensen.

Flere frykter årets arbeidsavtale bare er første steg for KS. De er redd det kan bli ytterligere innstramminger i fremtiden.

— Vi lærere har perioder som er tøffe, og andre perioder med mindre jobb. Der har vi tidligere hatt det fleksibelt, men nå blir det tatt vekk fra oss, sier Toril Raa.

- Svekket tillit

Noen av lærerne har også begynt å vurdere om det er riktig å være medlem i Utdanningsforbundet etter at de gikk med på den utvidede arbeidsdagen.

— Følelsen nå er at jeg ikke vet om de jobber min sak. Tilliten til dem er svekket, og hvis jeg ender opp med å stemme nei til forslaget, må jeg også tenke på om det er riktig å være medlem der, sier Raa.

— Problemet er om mange melder seg ut. Da blir det fort mange små, svake forbund, som ikke kan sette krav i fremtidige forhandlinger, påpeker Syltevik.

Tillitsvalgt Christensen håper Bergen kommune vil være fleksible i sin håndheving av den nye arbeidstidsavtalen.

— Jeg håper de vil gi lærerne noe autonomi, og går forsiktig frem. For det har vært en lang påkjenning for lærere å måtte stå i et hylekor i så lang tid som vi har, sier Christensen.