Først nå, etter valgnederlaget, er Venstre-leder Lars Sponheim villig til å snakke om hva fisketuren på fjellet i 2008 egentlig handlet om.

— Det er klart vi ikke gjorde det bare for å fiske. Da kunne vi holdt det hemmelig. Begge ønsket vi å signalisere noe, sier Sponheim hjemme på gården i Ulvik.

Tre dager har gått, og han har fått sin første gode natts søvn etter at velgerne ga sin dom. Han har vist Lørdagsrevyen, avisen Hordaland og BT at hunden Yess holder bedre styr på sauene enn han selv kontrollerte venstrevelgerne, og humøret er på topp.

Jevnlige samtaler med Jens — Hva var det egentlig du og statsminister Jens Stoltenberg snakket om?

— Det var mye politikk. Men det var ikke bare på den ene fisketuren som har fått så mye oppmerksomhet. Vi hadde jevnlige samtaler under fire øyne flere ganger i halvåret.

Og blant spørsmålene som ble drøftet var regjeringsspørsmålet.

— Jens spurte meg blant annet hva som var i veien for at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene kunne danne regjering sammen.

— Uten SV?

— Ja. Han spurte direkte om det. Jeg sa at Aps maktsentralisering, hemmelighetskremmeri og LO-binding gjør det vanskelig. Men Aps moderne fløy, som Stoltenberg representerer, har jeg ingen problemer med. Vi var aldri uenige på viktige punkter.

Ap, H og V var drømmen — Jeg sa også til Jens at min drømmeregjering ville være det moderne Ap sammen med Venstre og det moderate Høyre. Etter mitt syn ville det være helt ideelt.

Naturlig nok hoppet ikke Stoltenberg i taket for et slikt forslag.

— Han sa at du må gjerne be meg regjere sammen med sentrum, men med Høyre er det uaktuelt. Det forstår jeg. Ap må balansere maktpolitikken, og en slik løsning kunne bane vei for både et stort SV og et stort Frp på ytterfløyene.

— Ga du signaler til Stoltenberg om at Venstre kunne vurdere en løsning med Ap i kommende periode?

— Jeg var tydelig på at hvis det rød-grønne flertallet falt, ville vi gå et løp for å se om det var mulig å danne en regjering med Høyre og KrF. Hvis ikke det var mulig, ville jeg bidra til at han kunne styre videre. For oss var det da viktig å holde Frp utenfor regjering.

Sammen med Ap etter krise - Og om nødvendig gå i koalisjon med Ap?

— Ikke med en gang etter valget. Men jeg har lært av min politiske læremester Kjell Magne Bondevik at man alltid må ta hensyn til at det kan oppstå en ustyrlig situasjon. Med et borgerlig flertall kunne det etter en tid oppstå så mye kaos at vi ville få en krisesituasjon. Da kunne jeg ha anbefalt Venstre å danne regjering sammen med Ap og resten av sentrum.

— Det kunne ha vært begynnelsen på en helt ny konstellasjon i norsk politikk?

— Ja, og det ser vi i andre land, at moderate sosialistpartier aksepteres og samarbeider med andre. Det vil komme til Norge også.

— Og det ville du gjerne jobbet for i kommende fireårsperiode.

– Ja, jeg hadde håpet at SV ville gå så mye tilbake at de falt ut av regjeringen. Da hadde jeg sett for meg å kunne bygge noe sammen med den moderne delen av sosialdemokratiet. Sammen med personer som Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre tror jeg vi kunne funnet spennende løsninger.

- Må frigjøre seg fra Høyre - Hva er ditt råd til Venstre videre?

— Etter dette valget vil vi få en eskalering mellom rødt og blått i norsk politikk. Venstre risikerer å bli malt i stykker. Høyre er nå dømt til å nærme seg Frp, og vi er i ferd med å få en mørkeblå blokk med 40 prosent oppslutning. Den må Venstre holde seg langt unna. Partiet må frigjøre seg fra tanken om å danne regjering med Høyre, og finne sin plass i sentrum.

Sponheim legger ikke skjul på at han er skuffet over Høyre etter valgkampen.

— Jeg skulle ikke stilt opp på bildet som gjorde Erna Solberg til statsministerkandidat. Hun, Dagfinn Høybråten og jeg var enige om at hun i resten av valgkampen skulle ha en sentrum-høyre-regjering som første prioritet. Men allerede dagen etter innkalte Høyre pressen for å få tatt bilde av Erna sammen med Siv Jensen.

- Ble ikke trodd Sponheim sier denne brobyggingen ble drepende for Venstre. Det ble skapt et bilde av at en stemme til Venstre var en støtte til et opplegg som inkluderte Fremskrittspartiet.

— Jeg gikk allerede i 2007 ut og erklærte heller Jens enn Jensen. Jeg garanterte at vi ikke ville støtte en regjering der Frp var med. Men jeg ble ikke trodd. Det ble skapt en usikkerhet som gjorde at vi mistet velgere til Ap.

— Du fryktet aldri at dere skulle falle under sperregrensen?

— Nei, og det var det nesten ingen andre som gjorde heller. Men det var feil. På alle målinger lå vi i lang tid mellom fem og seks prosent. Hadde vi visst det vi nå vet, skulle vi kjørt en helt annen grasrotmobilisering i innspurten av valgkampen.

Ville trekke seg også i 2001 Da han så hvilken vei vinden blåste på valgkvelden, var Sponheim tidlig ute med å melde sin avgang som partileder.

— Ute av Stortinget, og med et slikt nederlag ville det bare vært en vei uansett. Jeg hadde uansett bestemt meg for å gå av i perioden, så da var det like godt å gi klar beskjed med en gang uten å bli drevet fra skanse til skanse.

Men også da Venstre gikk fra seks til to mandater ved valget i 2001 hadde han gjort samme øvelsen inni hodet.

– Jeg var ferdigsminket og klar for partilederdebatten ved midnatt, hadde lappen klar der det sto at jeg ville trekke meg som partileder. Men da kom Kjell Magne Bondevik (KrF) og Jan Petersen (H) bort til meg og sa at nå må du ikke gjøre noe overilet. Nå trenger vi deg. De mente det var avgjørende å ha meg med for å få til en borgerlig regjering, og jeg lot lappen ligge i lommen.

Fra frosk til prins Resten er historie. Venstre satte rekord med to mandater på Stortinget og tre statsråder i regjeringen. Og Bondevik II holdt hele fireårsperioden.

— Men du fikk mye bråk med dine egne?

— Ja, perioden fra 2001 til 2004 var den mest krevende i de 16 årene siden jeg kom inn på Stortinget. Fylkesledere ville kaste meg og nestleder Olaf Thommessen ville ta min plass. Jeg mente det ville blitt en katastrofe, og måtte ta oppgjøret. Ved valget i 2005 gikk vi fra to til ti mandater, og jeg gikk igjen fra å være frosk til prins.

— Det er trist å forlate politikken på denne måten?

— Ja, det legger jeg ikke skjul på. Dette skulle være min siste valgkamp som partileder, og siste gang jeg stemte på meg selv. Å få Venstre inn igjen på Stortinget og gjenreise partiet, er jo livsverket mitt. Da er det selvsagt sårt rent personlig både at jeg selv falt ut, og at partiet mistet åtte av ti mandater.

Gleder seg til å bli fylkesmann - Men nå gleder du deg til å bli fylkesmann?

— Ja, jeg gjør det, mer og mer etter at jeg først bestemte meg for å søke. Fylkesmannens hovedoppgaver er kommuner, landbruk og miljø. Det er jo mine greier alt sammen. Men jeg vil ikke selge skinnet før dyret er skutt. Jeg må jo få jobben først.

Med embetseksamen fra landbrukshøyskolen, 16 år på Stortinget og seks og et halvt år som statsråd, i tillegg til ordførerjobb og annen samfunnstjeneste, anser han selv summen av kvalifikasjoner som relevant. Dessuten er det minst generasjoner siden sist det ble utnevnt en fylkesmann med bakgrunn i Venstre.

TAKKNEMLIGE SAUER: - Tenk om det var like lett å samle velgere, ler Lars Sponheim når saueflokken nesten renner ham over ende. - Velgerne må vi slåss for en for en, og så svikter de likevel i siste liten. Men når jeg ser på sauene her skjønner jeg hvordan Siv har det, flirer han.
Rune Sævig