Trange sentrumsgater og flaskehalser på innfartsårene gjør at bussene blir forsinket.

— Trafikken er som en pølse. Du kan knipe et sted, men det kommer ut en annen plass, sier Kjell Arne Alvheim.

Han er ruteplanlegger i Skyss, en jobb han har hatt i 20 år. Det gjør at han er godt kjent med utviklingen i bergenstrafikken.

Alvheim forteller at fremkommeligheten for bussene er et økende problem for dem som skal lage bussruter. Hovedgrunnen er trafikkveksten på veiene.

Trafikken er som en pølse. Du kan knipe et sted, men det kommer ut en annen plass. Ruteplanlegger Kjell Arne Alvheim i Skyss

Pluss ti minutter

  • Det er vanskelig å lage en realistisk rutetid når bussene stadig sitter fast i trafikken. Vi har store problemer på alle innfartsårene, kanskje aller verst rundt Danmarks plass og på traseen gjennom sentrum og Sandviken, forteller han.

I tillegg skjer det endringer i kjøremønster som påvirker bussenes kjøretid.

— Etter at Ringveg Vest åpnet, har Varden-bussen fått ti minutter lenger kjøretid inn mot sentrum i rushet. Det skyldes at trafikken gjennom Fyllingsdalen har økt, sier han.

De siste årene har dessuten bussene mistet flere kollektivfelt som de tidligere hadde for seg selv.

— Både gjennom Laksevåg og Sandviken var det egne kollektivfelt som nå er blitt sykkeltrasé, forteller han.

For øyeblikket er det bare 7,1 kilometer med rene kollektivfelt i Bergen, fordelt på flere små strekninger. Resten er gjort til sambruksfelt.

Flaskehalsen i sentrum

I sentrum er Olav Kyrres gate en flaskehals, spesielt i ettermiddagsrushet. Da gaten ble rustet opp på 90-tallet, skulle den være en ren bussgate. Nå har andre kjøretøy sluppet til.

I tillegg ble Starvhusgaten og Kaigaten tidligere stort sett brukt til busser. Nå er det Bybanen som går der, og kun et lite antall busser kan bruke gaten.

Bybanen har også ført til at det har blitt flere fotgjengere som krysser Olav Kyrres gate på vei til banen. Mange stormer ut i gaten uten å ta hensyn til bussene som prøver å manøvrere seg forbi.

— Bussjåførene som kjører her gjør en kjempejobb. Det er veldig vanskelige forhold for dem i sentrum, sier Alvheim.

Mangler planer

Skyss etterlyser nå flere tiltak som skal gi bedre fremkommelighet for bussene.

— Skal Skyss nå de politiske målsettingene som er satt for kollektivtrafikken, er det en forutsetning at fremkommeligheten må bli langt bedre enn i dag, sier kommunikasjonsrådgiver Ingrid Dreyer.

Hun viser til at Oslo har satt i gang et prosjekt med mange ansatte for å bedre fremkommeligheten. I Stavanger har bussene nærmest enerett på gatene rundt Breiavatnet, og i Trondheim er det brede avenyer inn i sentrum.

Fredag skrev BT at fylket vil bruke mesteparten av kollektivmidlene i Bergensprogrammet til Bystasjonen og holdeplasser, ikke til kollektivfelt.

Fylkesrådmann Paul M. Nilsen sier at det ikke er pengene det står på når det ikke bygges flere kollektivfelt.

— Problemet er mangel på planer og areal. Vi er veldig for kollektivfelt, derfor forskutterer vi 100 millioner kroner til kollektivfeltet mot Sotrabrua. Men det er svært komplisert å planlegge og finne plass til slike felt. Kommer det gode prosjekter, skal nok vi finne pengene, sier han.

Går fortsatt like sakte

I 2005 vedtok bystyret at fremkommeligheten på stamlinjene i Bergen skulle økes med 20 prosent. Det målet er ikke nådd.

I fjor målte Statens vegvesen snitthastigheten på bussene i rushet til å være drøye 20 kilometer i timen. Det er like sakte som før, selv om de aller fleste tiltakene som ble vedtatt i handlingsplanen «Frem Bergen» er gjennomført.

— Enkelte strekninger har fått bedre fremkommelighet, men jevnt over går nok ikke bussene fortere nå, medgir senioringeniør Marianne Skulstad i Statens vegvesen.

Hun understreker at det er vanskelig å sammenligne bussenes hastighet, fordi mange ruter er lagt om. Det har også vært utbygginger som har påvirket fremkommeligheten.

Skulstad understreker også at det ikke bare er fremkommeligheten i trafikken som avgjør.

— Tiden på holdeplass er veldig avgjørende, minner hun om.

Hun påpeker også at det nye billettsystemet har gjort at bussene bruker mer tid på holdeplassene.

— Samtidig har det vært en passasjerøkning. Det er også ønskelig at flere bruker bussen, selv om det også gjør at bussene vil bruke mer tid, sier hun.

Hva bør Bergen gjøre med kollektiv-problemet? Diskuter under: