Statens vegvesen har analysert trafikkulykkene i Hordaland og Sogn og Fjordane de fire siste årene. Her er noen av funnene:

  • I perioden 2003-2007 er det registrert 3928 ulykker i Hordaland. 74 personer mistet livet og 446 ble meget hardt eller hardt skadd.
  • I Sogn og Fjordane er det registrert 878 ulykker. 42 personer mistet livet og 141 ble meget hardt eller hardt skadd.
  • Juni er den verste måneden i Hordaland, med 10 prosent av ulykkene.
  • Juni og August topper listen i Sogn og Fjordane, hver med 11 prosent av ulykkene.
  • Flest ulykker skjer mellom klokken 14 og 16. * Fredag er den verste dagen i Sogn og Fjordane, mens mandag og fredag ligger jevnt på topp i Hordaland.
  • Desidert flest ulykker skjer i dagslys, og på tørr og bar vei.
  • I Hordaland er 27 prosent av ulykkene utforkjøringer, og 19 prosent påkjøring bakfra.
  • I Sogn og Fjordane er 50 prosent av ulykkene utforkjøringer, 15 prosent er møteulykker og 9 prosent er påkjøring bakfra.
  • I Hordaland skjer det flest ulykker i 50-sone, i Sogn og Fjordane i 80-sone.

Se alle tallene for Hordaland her, og for Sogn og Fjordane her (pdf-filer)

Naturlig nok er det bergensområdet som har de fleste ulykkene i Hordaland, men dødsulykkene er spredd tilsynelatende tilfeldig over hele fylket.

– Over en periode har vi sett at Bergen har omtrent halvparten av ulykkene i Hordaland, og omtrent en fjerdedel av dødsulykkene. Det er flest ulykker der trafikken er størst, men det er vanskelig å forutsi hvor den neste dødsulykken kommer, sier seniorrådgiver Tor Høyland i Statens vegvesen.

Se kart for Hordaland i full størrelse her, og for Sogn og Fjordane her.

At de fleste ulykkene skjer i dagslys på tørr, bar vei, forklarer Høyland slik:

– Selv om det regner mye på Vestlandet, er tørr vei det føret vi har mest av. Det er normalt at det er flest ulykker da, sier Høyland.

– Føler seg tryggere

Fylkessekretær Arne Aase i Trygg Trafikk mener årsaken er en annen:

– Folk føler seg tryggere på tørr asfalt, og setter opp farten. Når det er dårlige forhold kjører de saktere. Vi ser den samme tendensen på fredag ettermiddag. Folk er trøtte og vil raskt hjem fra jobb, sier Aase.

Han mener det viktigste som kan gjøres for å få ned ulykkestallene, er å gjøre sjåførene bevisste på risiko og konsekvens.

– Veiene kanskje for gode

– Mange liker ikke at vi sier det, men det meste avhenger av hvilke valg sjåføren gjør, og hvilken tilstand han eller hun er i. Ulykker skyldes som oftest menneskelige feil. Det trengs bedre opplæring og mer informasjon for å få ned tallene.

– Hva med veistandarden?

– Veiene er gode – kanskje for gode, og dermed blir farten høy. En flott, bred vei innbyr til høy fart. Er veien dårlig og føreren unnlater å senke farten, handler det om sjåførens valg. Vi kan ikke bygge oss bort fra ulykkene, sier Aase.

Vil ha midtrekkverk

Han gjør likevel et unntak for midtrekkverk, som har redusert antall møteulykker betraktelig der de er satt opp.

– Vi har et stort ønske om midtrekkverk på veier med mye trafikk, sier Aase.

Ifølge Tor Høyland er det sannsynlig med 80 prosent reduksjon i antall drepte på strekninger med midtrekkverk.

– Vi skal kartlegge behovet for midtrekkverk og utarbeide forslag. Det har kommet klare signaler fra Vegdirektoratet om at dette skal prioriteres, sier Høyland.

Sikrer terrenget

Han legger til at Vegvesenet flere steder i Hordaland har sikret terrenget langs veiene, slik at utforkjøringer skal få mindre alvorlige konsekvenser.

– Vi har blant annet satt opp nytt rekkverk der det er mange taggete fjellknauser, og flyttet telefonstolper, sier Høyland.

Han mener politiets og Vegvesenets kontroller er effektive for å få ned ulykkestallene.

– Kontrollene virker på vært mange ulykkestyper. Men de to beste tiltakene er de enkleste, og helt gratis: Det er å følge fartsgrensen, og bruke bilbelte.

Hva kan gjøres for å få ned ulykkestallene? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor.

Fylkessekretær Arne Aase i Trygg Trafikk Hordaland tror ikke bedre veistandard vil få ned ulykkestallene.
Bergens Tidende