SILJE VESTVIK

— Dere er hunder! Bare hunder! Den russiske damen i pelskåpe har svært lite til overs for å bli tvunget inn i fredsforhandlinger med en delegasjon fra Tsjetsjenia. Dårlig skjult motvilje til tross: Både pelskåpen, advokatene, politikeren og det andre liksomrussiske vitnet må forhandle med de fem liksomtsjetsjenerne i den andre enden av rommet, enten de vil eller ikke. For fredsforhandlingene finner sted på Olavskulen på Bømlo, i et rollespill som avslutter folkehøyskoleelevenes årlige Fredsfestival. Skolebygget i skogen på Finnås er langt fra FNs konferanserom og internasjonale møteplasser, men ordduellen mellom de to delegasjonene går minst like heftig for seg her. Mekler Elise Skjenald må stadig bruke klubben for å holde på roen.

— Georgia er fullt av terrorreir! utbryter flere av de fem i den russiske leiren. De ønsker ikke at noen tsjetsjenerne som har båret våpen skal kunne stemme, og langt mindre stille til valg.

— Dette er ville spekulasjoner! roper den tsjetsjenske politikeren tilbake. Til hverdags heter hun Bjarnhild Ane S. Giset og går på Internasjonal linje, men nå er det stemmeretten og rettferdigheten i Tsjetsjenia som gjelder.

Enig om Bømlo-avtalen

Delegatene fra folkehøyskolen og inviterte videregående skoler tilbrakte dagen før rettssaken sammen med et fagpanel med fredsforskere og eksperter på Tsjetsjeniakonflikten, samt en russer og en tsjetsjener fra Bømlo. I panelet satt blant andre Nils August Andresen fra NUPI, forfatter Ingvald Godal fra Støtteforeningen for Tsjetsjenia og Alexander Harang fra Noregs Fredslag.

— Vi lærte vanvittig mye i går! forteller fem av delegatene etter at forhandlingene er avsluttet og fredsavtalen under renskriving. Som russisk politiker hadde Anders Wahlborg egentlig tenkt å både gi og ta i forhandlingene, men fikk beskjed om at det var en altfor snill tilnærming.

— I stedet ga panelet beskjed om at jeg burde gå inn kun med russiske interesser for øyet, og stå steilt på dem, forteller folkehøyskolepolitikeren. Både han og de andre delegatene levde seg sterkt inn i rollene sine i de intense forhandlingene.

— Til slutt satt jeg engasjert og forsvarte store brudd på menneskerettighetene, ler Anders.

Litt måtte russerne likevel bakke etter hvert, for at avtalen skulle gå i boks innen fastsatt tidsfrist. Den ferdigskrevne fredsavtalen gir Tsjetsjenia selvstyre og en menneskerettsdomstol, og åpner for internasjonale observatører i samarbeid med russiske soldater. Denne Bømlo-avtalen skal sendes til styresmaktene i Russland og Tsjetsjenia, FN og Utenriksdepartementet.

— Jeg tror denne avtalen kunne fungert, med litt velvilje fra begge sider, sier Bjarnhild. Hun trodde at forhandlingene skulle være ferdig lenge før de fire timene var over, og var redd det hele ville bli litt kjedelig.

— Men tiden gikk jo kjempefort! Og diskusjonene var heftige. Tenk da på dem som lever av dette! sier hun.

En lang prosess

Det var åttende gang elevene på Olavskulen arrangerte Fredsfestival. I år var temaet «Terror - de fattiges krig?», med hovedvekt på konflikten i Tsjetsjenia.

— Vi ville finne et virkelig aktuelt og interessant emne, som vi selv synes er spennende. I løpet av året har temaet også blitt enda mer aktuelt, med gisseldramaet i Beslan og drapet på den tsjetsjenske politikeren, forteller Tonje Hagen, Risten Birje Steinfjell og Sanna Langfeldt. De tre jentene sitter i festivalkomiteen og har jobbet med å invitere foredragsholdere, andre elever og resten av arrangementet siden september.

— Det har vært kjempespennende, frustrerende og artig! forteller de. For når ting går bra, da er det kjekt å være medlem i komiteen.

— Men vi har jo ikke så mye erfaring, og det kom hele tiden opp ting vi ikke hadde tenkt på, forteller Sanna.

— Det var en stund der jeg tenkte at ingen ville komme og at vi ikke ville få noen ting til, smiler Risten. - Men nå, når vi er i havn, føles det kjempebra.

Fra å høre til å gjøre

Komiteen på tretten personer har grunn til å være fornøyd med egen innsats. I løpet av de tre dagene festivalen varte, var 600-700 mennesker innom skolen. Barne- og ungdomsskoler i nærmiljøet har hatt egne arrangement på festivalen, med mineryddingsdemonstrasjon, afrikansk dans, loppemarked, fotoutstillinger og program ved SOS-Barnebyer og Redd barna. Dessuten fremførte folkehøyskoleelevene Saint-Exupérys «Den lille prinsen» og den egenkomponerte danseforestillingen «DONK», inspirert av britiske «STOMP». Solidaritetskonserten med John Doe var høydepunktet for mange av elevene. Overskuddet fra konserten og resten av festivalen går til Norsk Folkehjelps mineryddingsarbeid.

Synnøve Rosales er lærer på den internasjonale linjen og fungerer som elevenes festivalveileder.

— Poenget med Fredsfestivalen er å skape engasjement til å jobbe for fred. De aller fleste ser nyheter, men problemet for mange er å komme fra å høre til å gjøre. Det er mulig for hver enkelt å bidra med noe, sier hun.

KLÆR FOR FRED: På Fredsfestivalens siste dag var det motevisning med design- og kostymeelevens mange kreasjoner. Randi Elena Milidaki (f.v.), Stine Salvesen og Therese Øverås viser frem sine kveldsantrekk på uteområdet foran skolen.<p/>FRED IVAR UTSI KLEMETSEN
KONFLIKTEN: Russiske soldater tar seg en pause. Bildet er tatt utenfor Grozny i Tsjetsjenia vinteren 2000.<p/> ARKIVFOTO: VLADIMIR SUVOROV, REUTERS