I hvert fall vinner sykkelen over bilen sørover mot Fana og Landås og nordover gjennom Sandviken. I løpet av 20 minutter har syklisten nådd sør til Nordåsvannet eller nord til Lønborg.

Vestover gjennom Laksevåg og til Fyllingsdalen er det imidlertid syklisten som må se seg slått.

Beregningen av fremtidens konkurranseforhold bil-sykkel fremkommer i den nye sykkelstrategien for Bergen, som i disse dager er ute på høring.

Fra fire til ti prosent

Den nye sykkelstrategien legger listen høyt for sykkelbyen Bergen:

  • I dag går fire prosent av alle reiser i Bergen med sykkel. Innen 2019 skal sykkelandelen mer enn dobles til ti prosent av alle reiser.
  • Hovedveinettet skal innen 2019 være ferdig utbygget. Hovedveinettet utgjør til sammen 100 kilometer sykkelvei. Halvparten var ferdig tilrettelagt i fjor.
  • I sentrum skal det tas et krafttak for syklistene. Her er problemet at hovedveiene inn mot sentrum mangler sammenkobling. I deler av sentrum må syklistene i dag dele veibane med bilene, eventuelt sykle på fortauet.
  • Hver tredje parkeringsplass i sentrum skal være for sykkel i 2019. I rene tall betyr det 1500 nye sykkel-p-plasser.

Like viktig som bybane

– Sykkelsatsingen i Bergen må opp på det nivået at sykkel blir like viktig som bybane, sier byråd Lisbeth Iversen (KrF).

«Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019» er en oppfølger av «Plan for sykkeltiltak 2002-2011». Også den forrige planen var ambisiøs, men ble i liten grad oppfylt. Bare fire av ti kilometer av lovede sykkelveier var realisert innen 2008.

– Hvorfor skal vi da feste lit til målsettingene i den nye planen?

– Investeringene de siste årene må være det beste bevis på at vi virkelig vil satse på sykkel. Etter 2005 har vi brukt opp mot 50–60 millioner kroner i året på sykkelveier.

Det vi sier politisk er at satsingen må være på dette nivået skal vi nå i havn, sier Iversen.

Betale med bompenger

Byråden ønsker derfor å låne penger til bygging av sykkelveier og nedbetale etter hvert som bompengeinntektene tikker inn. Dessuten skal Bergen ha planene klare hvis det kommer ekstramidler til sykkel fra sentralt hold.

– Den nye ønskelisten er lang, hvor er det viktigst å begynne?

– Ved siden av å ferdigstille manglende strekninger på hovedrutene, er det nødvendig å se på sykkelforholdene i sentrum. Der er det krevende å få til gode løsninger.

– I sentrum må syklistene i dag dele veibanen med biler og busser der fartsgrensen er 30 kilometer i timen. Vil dere holde fast på denne løsningen?

– Ambisjonen er i større grad å skille gående, syklende og biler. Men mange sentrumsgater er trange, så jeg kan ikke gå god for at dette skal helt vekk.

– Er du selv syklist?

– Ja, men ikke daglig til jobben. Jeg bor i Totlands-området, trenger ofte bil i jobben og har lange dager med møter på kveldstid. Men mannen min sykler til jobb, så husholdet bidrar til sykkeltrafikken.

100 millioner årlig

Å nå målene i den nye sykkelstrategien vil trolig koste godt over 100 millioner kroner årlig.

Sykkelstier koster i snitt 8000 kroner pr. meter. Bare det å ferdigstille hovedveiene koster 40 millioner årlig. I tillegg kommer sykkelveier i bydelene og vedlikehold av det som allerede er bygget.

Men gevinsten er større enn utgiften: Den samfunnsøkonomiske nytteverden er nærmere tre ganger kostnaden, viser studier fra Transportøkonomisk Institutt.

Hva synes du om kommunens sykkelsatsing? Si din mening.

Å nå målene i den nye sykkelstrategien vil trolig koste godt over 100 millioner kroner årlig.