Grovt ran, trusler, seksuelle overgrep. Dette er noen av de groveste handlingene utført av kriminelle mellom 15 og 18 år.

I tre år har Norge prøvd ut egne ungdomsfengsel for de verste tilfellene. Nå skal barn som blir dømt til fengselsstraff få permanent tilbud om å slippe å sone i vanlig fengsel, sammen med de mest hardbarkede kriminelle.

Fire plasser i Bergen

— Barn mellom 15 og 18 skal normalt ikke sitte i fengsel. Men noen ganger er det siste utvei, sier justisminister Grete Faremo (Ap).

Det nye fengselet skal plasseres ved Bjørgvin fengsel i Åsane i Bergen, og det er bevilget 70 millioner kroner for å få det i drift.

Når fengselsbygningen blir ferdig i midten av 2014, vil det være soningssted for fire ungdommer fra 15 år, som er den kriminelle lavalder, til de blir myndige.

Til sammen skal landet ha ti ungdomsplasser, fire på Vestlandet og seks på Østlandet. Tallet er basert på behovet de siste to årene, ifølge justisministeren.

Plasseringen på Østlandet er ikke klar. Faremo sier at det er søkt etter steder å plassere ungdomsfengselet i øst. 30 kommuner har meldt sin interesse, ifølge henne.

Ingen murer

Regjeringen oppretter barnefengslene uten at det har vært noen kartlegging av hvordan ordningen har fungert. Men justisministeren mener likevel at den har vært en suksess.

— Det vi har sett så langt, er at de innsatte føler seg bedre tatt vare på. De er adskilt fra vanlige innsatte. Det er heldig for dem, for de da kan få en mer tilrettelagt soning, sier Faremo.

Bjørgvin fengsel er ett av tre fengsler i Hordaland, der innsatte soner for alt fra råkjøring til tyngre narkotikadommer. I motsetning til Bergen fengsel noen få kilometer unna, er Bjørgvin et lavsikkerhetsfengsel.

Dagens ordning har to ungdomsplasser bak murene ved Bergen fengsel og to plasser ved Bjørgvin.

Faremo sier hun ikke ser for seg at det blir murer rundt de nye barnefengslene i øst og vest, selv om det så langt ikke er ferdig planlagt.

Mindre tilbakefall

Siden prøveprosjektet ennå ikke er evaluert, finnes det heller ikke tall på hvor mange som har fortsatt sin kriminelle løpebane etter å ha blitt løslatt fra ungdomsfengselet.

Lederen for ungdomsenheten i Bjørgvin fengsel karakteriserer likevel resultatene som lovende.

— Erfaringen til nå sier at tilbakefallet er vesentlig mindre enn det vi kunne frykte. Mange av de innsatte sier de har tjent på oppholdet, sier assisterende fengselsleder Per Omdal.

- Vil vekke oppsikt

Erfaringsmessig er risikoen for tilbakefall svært høy blant de yngste kriminelle etter endt soning. 80–90 prosent havner innenfor murene kort tid etter løslatelse, ifølge regiondirektør Per Sigurd Våge i Kriminalomsorgen region Vest.

Bjørgvin fengsel har utviklet en metodikk som skal redusere denne risikoen. Helsepersonell, lærere, fengselsbetjenter og barnevernsansatte har jobbet sammen for å utvikle en modell som fungerer, forteller regiondirektøren.

— Vi har fått til et tverrfaglig samspill som er ganske unikt i internasjonal sammenheng. Nå skal vi skape noe varig som vil vekke oppsikt, sier Våge ubeskjedent.

30 ungdommer

Siden oppstarten i september 2009 har ungdomsenheten huset i overkant av 30 unge innsatte, med fengselsstraffer på inntil tre og et halvt år.

— Dette er ofte barn som har vært i institusjon, som sliter med rus, utagering og voldsbruk. Ved ungdomsenheten lærer de å forholde seg til hverandre, og får samtidig verdier fra voksenkulturen gjennom de ansatte. Vi prøver å skape en så normal hverdag som mulig i miljøet vi har skapt der ute, sier Våge.