Linda Marstein Olsen (21) spurte helsesøsteren på skolen om det var normalt å dusje flere ganger om dagen.

– Det var mitt rop om hjelp. Da helsesøsteren svarte at det gjorde alle jenter, så ga jeg opp. Hvorfor prøvde hun ikke å finne ut av hva som var problemet? spør 21-åringen.

I syv år ble hun ukentlig utsatt for overgrep fra bestemors nye mann. Alle syntes mannen var så flink med barn. Da Marstein Olsen begynte å lese aviser, gikk det for alvor opp for henne at det som skjedde var galt.

Ste-bestefaren ble dømt

– Da fortalte jeg det. Heldigvis ble jeg trodd med en gang, og mannen ble dømt til tre år og tre måneder i fengsel, sier Marstein Olsen.

21-åringen tror at alt hadde vært enklere dersom det hadde eksistert et Barnehus den gang.

– Jeg måtte fly frem og tilbake mellom flere ulike kontorer og instanser. Det hadde vært mye bedre om det hadde vært slik som her, at alt er på samme sted, sier Marstein Olsen og ser seg rundt i de lyse lokalene med blå, myke tepper.

Åpnet av Storberget

I går åpnet en stolt justisminister Knut Storberget landets første Barnehus i Allehelgens gate 4.

Ideen er at alle etatene som trengs når en overgrepssak blir oppdaget (terapeuter, medisinsk personell, rådgivere, politi, etc.), skal komme hit og møte barnet under samme tak.

– Jeg hæler ikke tanken på å bli husket for å være den som bygde flere fengsel. Dette er derimot veldig viktig for meg. Barn i norske rettssaler er fremmede gjester i sine egne saker. Disse må vi gjøre alt for å hjelpe, sier Storberget.

Etterforskeren som avhørte Linda Marstein Olsen da hun var 13 år, fikk svært lite ut av henne. Det var under en samtale med advokaten hun til slutt fortalte alle detaljer.

Gikk gjennom 15 års avhør

Det har vært et stort problem helt frem til slutten av 90-tallet at avhørene av barn er av for dårlig kvalitet her i landet.

– Vi har gått gjennom alle dommeravhør for Oslo politidistrikt fra 1986 til 2001, og der er det mye nedslående. Rettssikkerheten var ikke ivaretatt verken for barna eller for de mistenkte, sier spesialpedagogene og forskerne Åsa Langballe og Kari Gamst.

De oppsummerer at lukkede, ledende spørsmål og liten evne til å høre på hva barnet faktisk sa, var det største problemet.

– Det er en vanlig tabbe at hvis barnet begynner på en historie, for eksempel: «Så kom han opp i sengen til meg», så stiller etterforsker et spørsmål som flytter fokus fullstendig. For eksempel: «Hvor gammel var du da?» eller «Hvilke klær hadde du på deg?». Da tenker barnet at historien ikke er interessant, sier Gamst.

Det har heller ikke vært uvanlig at barna er i avhør uten å vite det.

– Barna må få vite at de skal snakke med politiet om det som har skjedd, og politiets rolle må være avklart. En del overgripere truer jo nettopp med politiet hvis barna sier noe. I noen avhør vi har sett, er det ikke annet enn lek og prat om helt andre ting. Barna vet ikke hvor de er, hvorfor de er der eller hvem de snakker med. Og etterforskeren er ikke i nærheten av poenget, sier Langballe.

Tror hele faget vil vokse

I forrige måned lanserte hun, kollega Kari Gamst og politioverbetjent Tone Davik fra Kripos, et undervisningsopplegg for etterforskere som foretar såkalte dommeravhør av barn.

– Det er svært krevende å avhøre barn. Først må etterforskeren bruke tid på kontaktetablering, og så må de stille spørsmål som gjør at barna gir sin versjon av hva som har skjedd, sier Gamst.

De to spesialistene mener at selv de mest erfarne avhørerne trenger jevnlige evalueringer og faglig påfyll for å gjøre gode dommeravhør.

– Jeg tror Barnehuset blir veldig viktig i den forbindelse. Her er det rom for at kompetansen kan vokse i et godt faglig miljø. Her kommer barna til å bli tatt på alvor. De er veldig kompetente vitner hvis de blir møtte med rett avhørsmetode, sier Langballe.

BARNEHUSET ÅPNET: I dette rommet skal barn som kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep og vold avhøres av etterforskere med spesialkompetanse. I trygge omgivelser skal barna få fortelle fritt om det de har vært utsatt for.
Silje Katrine Robinson