Boksen med cannabis står på det grove trebordet. Med trente fingre blander 58 år gamle Bjørn Dahl stoffet med vanlig tobakk. Han ruller jointen og tenner på. Den søtlige lukten sprer seg i rommet.

— For meg er dette veldig forløsende. Jeg går på en måte ut av meg selv og klarer å se problemene mine på avstand, sier Dahl.

Bodde på barnehjem

Gårdbrukeren forteller at han helt siden 16 årsalderen har røykt hasj for å behandle egne psykiske problemer. Etter en traumatisk barndom fikk den tidligere barnehjemsgutten diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Han har også fått 650.000 kroner i erstatning fra staten.

Behovet for hasj gjorde Bjørn Dahl til kriminell i ung alder. Han har flere fengselsopphold bak seg og er siktet i en ny alvorlig narkotikasak.

Men nå håper 58-åringen at han aldri trenger å gjøre noe ulovlig igjen.

Han har nemlig funnet en lege i Nederland som mener at cannabis kan være en god medisin mot PTSD. Legen gir ham en resept på 90 gram og et skriv der det står at Dahl trenger stoffet på grunn av diagnosen sin.

MEDISINEN: Her er den reseptbelagte hasjen som Bjørn Dahl henter i Nederland.

Etter å ha hentet boksene med cannabis på apoteket i Nederland, kan han fritt ta dem med hjem til Flesland og småbruket øverst i Hålandsdalen.

På grunn av Schengen-avtalen, og fordi stoffet er foreskrevet av en lege og kjøpt på et godkjent apotek, har ikke tollmyndighetene anledning til å beslaglegge det.

— Denne ordningen gjør at jeg kan holde meg helt unna kriminelle miljøer i fremtiden. Det er jeg selvfølgelig veldig glad for, sier Dahl.

- Ikke for alle

Ifølge resepten er 90 gram hasj nok til en måned. 58-åringen har et mer beskjedent forbruk og satser på at stoffet skal vare tre ganger så lenge. På den måten kan han nøye seg med fire årlige turer til Nederland.

— Jeg trenger ikke å røyke hver dag. Det handler mer om å ha muligheten når det trengs, sier Dahl.

Han bor på et småbruk øverst i Hålandsdalen sammen med konen og svigermoren. I perioder har de også praktikanter som hjelper til med arbeidet mot å få kost og losji.

Dahl er delvis ufør på grunn av PTSD, men er i dag i stand til å dyrke økologiske grønnsaker, stelle hønene og passe på de 60 sauene på gården.

De nærmeste reagerer ofte med lettelse når Dahl har fått seg en dose med cannabis. Den sosiale angsten kan gi utslag som irritasjon og aggresjon. Ifølge Dahl blir dette dempet etter å ha inntatt stoffet.

Men selv om 58-åringen har funnet en løsning som fungerer for ham, vil han ikke nødvendigvis anbefale dette til andre.

— Å røyke cannabis har en veldig god effekt på meg. Andre vil kanskje ikke oppleve det på den samme måten, understreker Dahl.

MAAR5990.jpg
MARITA AAREKOL

— Kan åpne for misbruk

Kontorsjef Åge Skår i Tollregion Vest-Norge, bekrefter at det under strenge krav er mulig å importere cannabis til Norge. En sjelden gang kommer det personer til Flesland lufthavn som har med seg dette på resept.

— Jeg må være ærlig å si at dette ikke er et regelverk vi er særlig begeistret for. Jeg tenker at det kan åpne for misbruk. Samtidig må jeg understreke at vi forholder oss til det regelverket som er satt, sier han.

Han forteller at tollerne på Flesland bruker mye tid på å sjekke at all dokumentasjonen er ekte.

— Når personen går på rødt, møter vedkommende en toller som ber om all dokumentasjon i saken. Det er strenge krav, og vi må sjekke at alt er ekte, sier han.

Avdelingsdirektør Ola Jøsendal ved avdeling for rusmedisin i Helse Bergen utelukker ikke at cannabis kan ha en positiv effekt på psykiske lidelser.

— Enkelte kan muligvis oppleve at cannabis hjelper, og det må vi selvfølgelig forholde oss til. Men å bruke dette som et argument for legalisering er helt meningsløst. De negative konsekvensene av legalisering er mange ganger større enn den eventuelle positive effekten, sier han.

Jøsendal sammenligner med tilgjengeligheten av alkohol.

— Alkohol er uten tvil det mest massive problemet Norge står overfor når det gjelder rus. Hvis et annet rusmiddel blir like tilgjengelig, vil vi se en sterk økning i bruken og store negative konsekvenser, sier avdelingsdirektøren.

- Ikke meningen å røyke stoffet

Martin Bjerke, seksjonssjef i Legemiddelverket forteller at det er føringer for hvordan man skal bruke stoffet.

— Forutsetningen for at man kan bruke dette stoffet er at man må ha det i te eller bruke en spesiell inhalator. Dette er noe som kommer frem i en pasientbrosjyre som de får utdelt i Nederland. Det er ikke meningen at man skal røyke det. Samtidig er ikke dette noe vi kan kontrollere, sier han.

— Hvor utbredt er bruken?

— Vi har ikke oversikt over hvor mange som tar med seg cannabis til Norge på resept, men det skal være en del pasienter, sier Bjerke.

Han kjenner ikke til hvor lett det er å få utskrevet en slik resept i Nederland.

I Norge arbeides det nå med å se på forskriftene som tillater import av narkotiske legemidler.

— Jeg kan vel si så mye som at det handler om mengden man får lov til å ta med seg, sier han.

— Betyr det at man gjerne ikke får lov til å ta med like mye cannabis i fremtiden?

— Det er godt mulig, sier Bjerke.