Da Bjørn Roger Næss kastet ut et hundebein til hundene sine, ble det leven ute i hagen.

Plutselig møter de to sauehundene uventet motstand, da tre ørner kom susende i lav høyde. Den ene landet sågar i Næss' hage på Flatøy.— Vi har sett dem i et par-tre år nå. Den siste tiden har de kommet nærmere og nærmere, forteller han.

- Skremmende

Trolig er det to voksne ørner og en unge som har lagt sin elsk på hundebeinene som Næss serverer.

Om ørnen er farlig for hundene, har ikke Næss tenkt på.

— Men det er jo litt skremmende når du ser de svære skapningene komme flyvende mot deg. Hvis jeg hadde hatt mindre hunder, hadde jeg neppe turt å slippe de ut når ørnen var så nær, sier Næss.

Ørnen tar katt og hund

Historiene om ørner som senker sine skarpe klør i katter, hunder og til og med barn er mange.Rett før jul filmet Christer Kristoffersen en katt som ble angrepet av en ørn, men klarte å komme seg unna. Like heldig var ikke denne katten, som måtte avlives grunnet skadene den fikk.

I februar i fjor ble blandingshunden Sally (1) tatt av en ørn, men slapp fra angrepet med tre dype kutt som måtte sys av dyrlege.

Fløy avsteds med jente

For terrieren Felix fikk imidlertid det ublide møte med en kongeørn verst tenkelige utgang.

— Ørnen lettet i det jeg tok i ytterdøren, og den hadde problemer med å komme seg av gårde i den tette skogen. Jeg hørte bare vingene som slo imot greiner, fortalte eier Kjell Villy Johnsen etter hendelsen.

Da han kom seg ut av huset, lå Felix død på bakken, med ørnen over seg.

Det har også hendt at ørn har tatt barn. I 1935 ble tre år gamle Svanhild Hartvigsen tatt av en ørn, og fløyet til en fjellhylle langt opp i den nordtrønderske fjellheimen.

— Jeg husker hvordan hun kom mot meg med de svære klørne for å partere meg. Det var grusomt, fortalte Hartvigsen til Nationen i 2007, 72 år etterpå.

Beroliger dyreeierne

De mange historiene om ørnerov til tross, fugleekspert Gunnar Langhelle ved Universitetetsmuseet i Bergen kan berolige de som eventuelt frykter ørnens tilbakekomst til Hordaland og Bergen.

Han forklarer at det er kongeørnen som tradisjonelt sett har hatt pattedyr på menyen, og ikke havørn.

— Havørnen tar helst fugl og fisk, selv om den er kapabel til å ta det meste. Folk trenger ikke bekymre seg for å ha katten ute om natten eller hunden i hagen, sier han.

Kunnskapen stammer fra Johan Willgohs, som var Nordens ledende ørneekspert frem til sin død. Gjennom mange tiår i felten, gikk han gjennom avføringen til de to fugleartene.

Velkommen i hagen

Frykt for ørnerov var hovedårsaken til den store motstanden mot havørnen i Hordaland før totalfredningen av arten i 1972.

— Ørnen forsøkte å etablere seg lengre sørover, men fuglene ble skutt og reirene plyndet. Det var en del mektige interessegrupper og taleføre borgere som var drivkraften bak ørnemotstanden. Det var den siste krampetrekningene til et tankegods som ikke eksisterer mer i dag, sier Langhelle.

Bjørn Roger Næss er glad for ørnebesøkene.

— Jeg har bodd her i 15 år, men aldri sett ørn før disse begynte og dukkke opp. Det er veldig morsomt, og det er velkomne gjester, sier han.