— Vi hadde en plan om å få henne opp i en tank for å ta henne til land for å merkes der, men vi feilberegnet. Jeg burde hatt et bedre system om bord, men hadde ikke forventet dette, sier Torstein Halstensen.

Lørdag kveld skrev BT om Halstensen som fanget storkveiten utenfor Øygarden. Han har fanget og merket kveiter siden 1991, og har bestandig drømt om å få en storfisk på kroken. Håpet var å slippe den ut igjen i live med satellittmerke, for å kunne følge med på hvordan kveitene beveger seg.

Men da mannskapet på tre prøvde å få kjempefisken om bord, gikk det skeis. Først brukte de tre timer på få henne om bord ved hjelp av en spesialsydd sekk.

— Da vi skulle få henne over i en svær tank, klarte vi det ikke. Da vi ikke klarte å få henne tilbake i havet heller, var vi sjakk matt og måtte bare ta livet hennes, sier Halstensen.

Basketak

Med kniv å hånden, stupte han inn i stupmørket til den enorme fisken.

— Jeg tror de andre to en stund var i tvil om det var skipperen eller kveiten som kom til å ryke, sier Halstensen.

— Tenk deg inni mørket, med en stor kniv, tre meter høye bølger og en kveite som spreller.

Vondt i magen

Halstensen var på oppdrag for Havforskningsinstituttet da han fikk storfangsten. Han innrømmer at kveiten ikke burde blitt tatt om bord.

— Vi lurte på om vi skulle slippe den løs, og jeg angrer egentlig nå. Stemningen er vemodig. Vi har vondt i magen når vi ser hva som ligger på dekk.

Det beste hadde vært å kunne følge fisken ved hjelp av GPS-sender.

— Vi har mistanke om at fisken vandrer videre til Island. Det ville vært utrolig spennende å vite, sier han.

Manglet merker

Ifølge Halstensen var problemet at de ikke hadde satellittmerker ombord, fordi det ikke er penger igjen til det i prosjektet. De hadde bare med dybdesensorer som kan brukes på kveiter opp mot 100 kilo.

— Kontoen er tom, så jeg driver på egen regning. Hadde vi hatt merker om bord, kunne vi merket henne i havet og sluppet henne løs, sier han.

Dermed ble planen i stedet å få henne inn til land og få tak i et satellittmerke der.

— Vi har kontakter på land, så der hadde vi fått tak i et merke.

Til forskning

Han forteller at Havforskningsinstituttet skal forske på kveiten for å finne ut hvor gammel den er og hvor høye verdiene av tungmetaller den har.

— Egentlig trenger jeg ikke ha dårlig samvittighet. Jeg har fanget rundt 500 kveiter og 490 har gått tilbake i sjøen. Jeg har gjort mye for kveitebestanden, og man må knuse noen egg for å lage omelett, sier Halstensen, som likevel er forberedt på kritikk.

— Fisking er verdens største hobby og kveite er drømmefisken. Det er mye følelser ute og går.

Han tror ikke han kommer til å gjøre samme storfangst igjen.

— Kveiter over 100 kilo er veldig sjeldne. Det er sikkert 20 år siden en så stor fisk som dette er tatt utenfor Bergen.