— Vi ligger ekstremt lav på ulykkesstatistikken. Av alle byene vi sammenligner oss med har Bergen det laveste antall ulykker pr. kjørte kilometer med bybane, sier sikkerhet- og kvalitetssjef Ivar Gubberud i Bybanen AS, selskapet som har ansvar for infrastrukturen på banen.

Antall ulykker har gått ned siden oppstarten i 2010. I tillegg til at vognførere og andre trafikanter er blitt mer vant til banen er det gjort flere sikkerhetstiltak på farlige punkter langs traseen:

  • Gjerde langs sporet ved Bien Bar/Forum kino
  • Bøyelige gjerdestolper markerer overgangen til bybanetraseen mellom Møllendalsveien og Danmarks plass
  • Gjerde ved Årstad vgs.
  • Port ved fotgjengerovergang ved Slettebakken skole
  • Oppstramming av utkjørsel ved Bergenshallen
  • Beskjæring av trær og fjerning av reklameskilt for å bedre siktforhold i traseen

Fortsatt risikopunkter

— Vi ønsket også å stenge to utkjøringer; fra Sletten Senter og ved Bergenshallen syd, men det har vi ikke fått til ennå. Dette er fremdeles risikopunkter hvor vi hyppig må skru på alle bremser i vognen, såkalt farebrems, sier Gubberud.

Også biler fra Peter Motzfeldts gate og en av de andre veistumpene som kommer ut i Kaigaten kan komme svært brått på bybaneførerne. Så lenge bilene ikke kjører på grønt lys har de alltid vikeplikt for Bybanen.

— Vi får en del henvendelser om farlige punkter, men vi må alltid vurdere kostnader opp mot nytten av sikkerhetstiltakene. For mange gjerder kan dessuten hindre at folk kommer seg ut av sporet hvis de først har havnet der. Det er viktig å huske på at Bybanen kjøres på sikt akkurat som biler og busser, ikke på ordre slik som togene. Vårt sikkerhetsfokus er rettet mot ubetenksomhet og uoppmerksomhet i trafikken.

Kjører på rødt

— Krysningspunktene mellom spor og veibane som ikke er lysregulert er spesielt utsatte, sier sikkerhetssjef- og kvalitetssjef Trond Magne Målsnes i driftsselskapet Fjord1Partner.

I tillegg til kryssene ved Sletten senter og Bergenshallen trekker han frem overgangen på Fantoft. Flere av ulykkene hvor Bybanen er involvert skyldes at bilister kjører på rødt lys eller tar ulovlige svinger, for eksempel til høyre opp mot Ibsensgate når en kommer inn i krysset på Danmarks plass fra sør.

Kommer vogner hele døgnet

— Jeg vil oppfordre passasjerene som går av Bybanen om å være varsomme hvis de skal krysse veien bak bybanevognen. Vi har avganger hvert femte minutt, og det kan komme en vogn i den andre retningen i stor fart. En bør også følge godt med hvis en går langs sporet.

Målsnes understreker at det er farlig og ulovlig å gå i bybanesporet - uansett når på døgnet.

— Vi driver kjøreopplæring og driftskjøring på natten, så det kan komme vogner selv om det ikke står i ruten.

Ventes dødsulykker hvert 32. år

I en risikoanalyse som ble laget før Bybanen ble bygget anslås det at én person kan dø etter å ha blitt påkjørt av Bybanen hvert 32. år, eller etter kollisjon mellom bil og bane hvert 65. år.

Dødsfall eller alvorlig skade kan ifølge beregningen forventes hvert 500. år på grunn av avsporing, hvert 560. år på grunn av sammenstøt mellom bybanevogner eller hvert 4700. år i forbindelse med av og påstigning.

Sannsynligheten for en bybaneulykke med mer en 10 døde beregnes her til å være tilnærmet null.

— Så langt ligger vi bedre an enn det som antydes av hendelser og ulykker i denne analysen. Den bygger på statistikk fra andre baner, og ulykker med dødelig utgang er vi heldigvis forskånet for hittil, sier Gubberud.

Må informere

I analysen konkluderes det med at risikonivået i stor grad er avhengig av bilisters, syklisters og fotgjengeres oppførsel.

«Informasjonsskilt og informasjonskampanjer, med fokus på trafikkreglenes § 10.2 om trafikanters - både gående og kjørende - plikt til å gi fri veg for sporvei og stanse om nødvendig, vil være et sentralt tiltak for å redusere sannsynligheten for konflikter mellom sporvogn og andre trafikanter.», heter det i rapporten.

Erfaring fra andre baner tilsier at antall ulykker vil gå noe ned etter de første årene i drift.

Beredskapsmangler

Statens jernbanetilsyn har nylig revidert virksomheten til Bybanen AS. Her ble det blant annet påpekt mangler i beredskapsplanene.

Her mangler det spesifikke krav til responstider og tilsynet mener planene kan gjøres mer dekkende, oversiktlig og konkret.

«Det er enkelte uklarheter knyttet til beskrivelser av ansvar og funksjon i en beredskapssituasjon og om nødvendig opplæring er gitt.»

Ikke stans

- Hvor alvorlige er manglene dere har funnet hos Bybanen?

— Vi kommenterer ikke alvorlighetsgrad av avvik, men de er ikke så alvorlige at vi har vurdert å stanse driften, sier direktør Erik Ø. Johnsen i Statens jernbanetilsyn.

Han påpeker at det som er av ulykker stort sett går ut over bilister eller fotgjengere som ikke har vært oppmerksomme nok.

— Passasjerene på Bybanen er rimelig trygge. Banen har en god statistikk med tanke på ulykker, de skiller seg ikke negativt ut i forhold til andre det er naturlig å sammenligne med, sier Johnsen.

Bybanen AS har fått frist ut året til å rette opp avvikene.

— Jernbanetilsynet har hjulpet med å peke på noen forbedringsområder. Dette var kjente punkter som vi uansett skulle forbedres. Vi har hyppige øvelser sammen med brannvesenet og alle vet hva de skal gjøre, men den skriftlige beredskapsdokumentasjonen kan gjøres tydeligere, sier Gubberud.

Er du redd for å bli truffet av Bybanen? Si din mening.