Klokken 12 mandag meldte Norsk institutt for Luftforskning (NILU) nok en gang om svært mye luftforurensing i Bergen.

NO2-verdien ble da målt til 220,9 µg/m3, altså 20,9 µg/m3 over tålegrensen satt av helsemyndighetene.

— Det stemmer at luftkvaliteten ved Danmarks plass er svært dårlig akkurat nå, sier Dag Tønnesen, redaktør for NILUs nettsted luftkvalitet.info.

— Dette skyldes dårlige spredningsforhold, særlig ettersom det ikke er særlig mye trafikk på veiene, forteller han.

Likevel har kommunen foreløpig ingen planer om å iverksette datokjøring.

— Eventuell datokjøring er et av de sterkeste virkemidlene vi har i kampen mot dårlig luftkvalitet. Dette vurderes ikke før man har sett effekten av andre tiltak, som for eksempel stenging av enkelte løp ved Danmarks plass, sier konstituert informasjonsdirektør i Bergen kommune.

Bergenserne skryter av sine fjell, men når vinden står stille og luften er kald, bidrar fjellene til sure tilstander i byen.

Fenomenet kalles inversjon. Det skaper hodebry for politikere og luftveisproblemer for mange bergensere.

Mot normalt - Inversjon betyr egentlig bare det motsatte av det som er normalt, sier statsmeteorolog Rasmus Myklebust til bt.no.

Det normale er at luften er varmest nær bakken og avkjøles jo høyere man kommer. Vanligvis synker temperaturen med en grad for omtrent hver 80. meter.

Inversjon i meteorologisk forstand betyr at den kaldeste luften er nærmest bakken.

Kald luft er tyngre enn varm luft. Når temperaturen nær bakken er kaldere enn luftlagene over, blir luften nær bakken, og dermed også luftforurensningen, liggende. Med fjell på flere sider blir denne tilstanden forsterket.

Med klart og kaldt vintervær blir luften nær bakken fortere nedkjølt, spesielt med snø på bakken.

Gammelt fenomen

— Det skal litt til å få sirkulasjon i luftmassene når det er inversjon. Fjellene bidrar til at vinden ikke får så godt tak, sier Myklebust.

Inversjon og medfølgende luftforurensning har vært et fenomen i lange tider i Bergen, i hvert fall siden det ble vanlig å fyre med koks og kull.

— Jeg husker fra studietiden min i 60-årene at det var vanlig. Sikten blr dårligere jo flere finværsdager vi hadde om vinteren. Den gangen var lave piper og fyring i sentrum hovedårsaken, sier Myklebust.

Vedfyring bidrar fortsatt til forurensningen, men biltrafikken er blitt en mye viktigere faktor enn på 1960-tallet.

Plages du av bergenslokket? Si din mening!