TRULS SYNNESTVEDT

– Vi er pådrivere for en sak som egentlig er en ren offentlig oppgave. Men når det offentlige svikter, får andre overta.

– Våre erfaringer fra krigens dager må føres videre. Det er vår forpliktelse.

Hele 61 år etter at krigen kom til Bergen og Norge, sto August Rathke, leder av Bergens Forsvarsforening, i går på talerstolen i Bryggens Museum og redegjorde for status for føljetongen Motstandsmuséet i Bergen.

– Krigen er fremdeles aktuell som den mest dramatiske periode i Bergens og Norges historie, sa han til de som måtte mene at vi en gang må legge okkupasjonstiden bak oss.

I den aldeles fullt besatte og lydhøre salen satt mange som forsto hva Rathke snakket om – for eksempel Bjørn West-veteranen Eilert Eilertsen, senere ordfører i Bergen gjennom ti år.

Han – og alle de andre — likte ganske sikkert nyheten Rathke hadde med seg; at et motstandsmuseum kan være en realitet allerede i mars neste år, lokalisert og plassert i det nå tomme magasinbygget på Koengen på Bergenhus.

Dersom Forsvarsdepartementet tar ansvar.

– Natt over Bergen Men før han kom så langt, redegjorde han kontant og saklig om forspillet – krigsårene. Fra 9. april 1940 til Bjørn West marsjerte inn i byjubelen i mai-dagene 1945.

Og om tyskerne som ville gjøre Norge til en del av det germanske Europa, om Quislings kupp, faren for at Norge skulle bli en nasjonalsosialistisk stat bygget på en sinnssyk raselære, den hemmelige krigen bak fiendens linjer for å gjøre Norge fritt igjen, Telavåg, angiverne, torturen, de illegale avisene og den uavbrutte radiokontakten med Storbritannia.

– Det var natt over Bergen, sa Rathke og minnet om at krigsårene i frontlinjebyen Bergen ble avsluttet med et regnskap på 377 tapte liv og seks tusen skadde. De høyeste tall i Norge.

Langt lerret¿ Etter krigen ble så spørsmålet om et hjemmefrontmuseum tatt opp. I 1973 oppnevnte Bergen kommune en komité som skulle se på okkupasjonshistorien, og Tim Greve skrev sine bøker om «Bergen i krig».

Deretter kom utfordringen med å finne egnete lokaler. Både Norges Banks bygning, Hagerupgården på Rådstuplassen og gamle Bergen kretsfengsel ble trukket inn, uten at man kom i mål noen av stedene.

Det samme gjaldt Rosenkrantztårnet, hvor det har vært vist flere utstillinger med tema Bergen i krig. Uegnet.

Samtidig gikk museumssaken som en pakkeball mellom Bergens Forsvarsforening og Bergen kommune. Sistnevnte så på krigshistorie som et statlig ansvar.

Parallelt ble ambisjonene om et bredt hjemmefrontmuseum redusert til planen for et noe smalere motstandsmuseum.

I 1996 begynte det å løsne. Oberst Edvard Larsen på Bergenhus kunne stille deler av den frigjorte magasinbygningen på Koengen til disposisjon – den delen av bygget som ikke skal bli Bergenhus' eget festningsmuseum - og i 1998 bevilget Forsvarsdepartementet fire millioner kroner til Motstandsmuséet.

Spratt opp i ti – Siden har det vist seg at utbedringer knyttet til forhold som ventilasjon, sikring, isolasjon og tilgang gir en regning på ti millioner kroner, kunne Rathke fortelle.

Tilleggssøknaden ligger på bordet i Forsvarsdepartementet og Rathke har lønnlig håp om behandling i løpet av noen uker.

– Med den positive holdningen vi møtte sist vi ba om penger, er jeg optimist, kunne han fortelle supporterne i auditoriet.

– Derfor er det mulig vi kan møtes i Motstandsmuséet allerede i mars neste år, hilste han forsamlingen.

Treffsikkert la han til, med ordene fra Vera Lynns krigsslager:

«We'll meet again».