I vinter ble teaterstykket «Firmaets mann» vist på Den Na-tionale Scene i Bergen. Stykket om handlet Nordnes-gutten Hilmar Reksten, som på 1970-tallet slo seg opp fra Fjøsanger, passerte selveste shipping-magnaten Onassis og ble verdens største tankskipsreder.

I ettertid ble det kjent at Reksten — som Sandefjord-rederen Jørgen Jahre - hadde skjult formue i skatteparadiser.

NETT_skatteparadiser.jpg

Se hele grafikken her!

Juridisk shopping

I dag trenger ikke lenger en ny generasjon moderne bedriftsledere å skjule penger ulovlig. Microsoft-grunnlegger Bill Gates, Apples nå avdøde Steve Jobs og Facebook-gründer Mark Zuckerberg har alle brakt nye selskaper til internasjonal suksess gjennom lovlig skatteplanlegging.

De har fått god hjelp av skatteeksperter. Verdens største revisjonsfirmaer, de såkalte fire store — Ernst & Young, KPMG, PWC og Deloitte, har bygget en næring på juridisk shopping i lands ulike skatte- regler, smutthull og mer enn 3000 bilaterale skatteavtaler. Målet er å kutte forbindelsen mellom skattbar inntekt og nasjonale skatteforpliktelser.

Skatteparadiset Irland ...

Praksisen har resultert i at multinasjonale selskaper betaler helt ned i to prosent skatt. Internasjonal finans har sin egen logikk drevet av et mål om å redusere skattekostnader. Det har selskapene i stor grad lykkes med.

Som et av EUs fattigste land har Irland gjort det til en vekstmodell å tiltrekke seg selskaper ved å holde lav selskapsskatt på 12,5 prosent. Irland tilbyr selskaper et formelt registreringssted uten at det stilles krav til at de faktisk har virksomhet der. Det gir fristed til internasjonale aktører som ellers ville ha vært skattepliktige i eget hjemland, eller i det landet de opparbeider en inntekt.

... og Nederland

USAs mest prestisjetunge Silicon Valley-selskaper, som Microsoft, Apple, Google, Facebook, Twitter og Yahoo, har alle inntatt Irland - i hvert fall på papiret. Selskapene oppretter en underskog av datterselskaper strategisk plassert i lavskattland som Nederland, Bermuda og Caymanøyene. Gjennom rene papirøvelser styres skattbart overskudd dit den gir størst skatte- gevinst.

Bruk av innfløkte selskapsstrukturer og internprisingsteknikker skal ha gjort det mulig for internettgiganten Google å holde unna 33 milliarder dollar fra amerikansk beskatning. Facebook er nede i 0,1 prosent skatt på sine internasjonale operasjoner.

USA regner med å miste omkring 60 milliarder dollar årlig på grunn av selskapers aggressive skatteplanlegging. Det finnes også tilfeller der selskapene oppnår negativ skatt (får penger igjen av staten) gjennom gunstige fradragsordninger, samtidig som de låner ut overskudd til land i finanskrise til høye renter. Skattebetalerne tar regningen.

Fredriksen på Svalbard

I teorien kan alle land fungere som skatteparadis. Mens Reksten drev fra lavskattkommunen Fana — et lokalt skatteparadis - har John Fredriksen som representant for en ny generasjon tankredere i verdensklasse inntil nylig benyttet seg av et lite kjent skatteparadis - Svalbard. Av distriktspolitiske hensyn ble Svalbardskatten på 1980-tallet satt til 16 prosent (mot 28 prosent på land).

Historien har vist at når politikerne lukker ett smutthull, klarer selskapenes rådgivere raskt å finne en vei forbi.

Frem til 2011 hadde Fredriksens riggselskap Seadrill Norge AS et faktureringskontor på Svalbard. Kontoret ble betjent av en ansatt som hadde i oppgave å sende ut månedlige fakturaer for leie av rigg. Det bidro til at Finansdepartementet under forrige regjering fjernet den gunstige ordningen for alt overskudd over 15 millioner kroner. Skatteparadiset Svalbard ble dermed stengt, og Fredriksen forlot øyen. Siden har Skatt Vest fremmet et skattekrav mot selskapet på 1,5 milliarder kroner. Saken ble avgjort ved hemmelig forlik den 30. april i år.

Skolerett for Senatet

I etterkant av finanskrisen har statsledere vært på skattejakt blant verdens største selskaper. I 2012 måtte Gates’ Microsoft stå skolerett for det amerikanske Senatet fordi selskapet hadde redusert skatten sin til USA med 2,43 milliarder dollar gjennom et skatteopplegg lagt over Irland og Bermuda.

I mai 2013 ble Apple, selskapet bak iPhone-suksessen, på samme måte innkalt for å forklare hvorfor selskapet bare hadde betalt to prosent skatt på inntjente 100 milliarder dollar.

I fjor høst kom kaffebarkjeden Starbucks til Bergen. De har måttet forklare for det britiske parlamentet hvordan det kunne ha seg at de kun betalte skatt for ett av de siste femten årene de har operert i Storbritannia. Etter press fra forbrukerne gikk Starbucks til slutt med på å betale to prosent skatt.

Det er hyggelig at Gates kunne diskutere afri-kaneres utvikling over en kaffe med Kongen da han sist var på familieferie i Norge, men særlig demokratisk er det ikke.

Med andre ord; selskaper kan nå diktere stater hvor mye de vil betale i skatt. Dermed er skattesystemet snudd på hodet. Nå vil EU undersøke om Luxembourg, Nederland og Irland driver ulovlig subsidiering av selskaper i konflikt med EUs konkurranse- regler.

Finner alltid en vei forbi

Som verdens første globale mobile næring er shipping blitt det klassiske internasjonale eksemplet på at det i praksis ikke lenger er mulig å skattlegge en næring i tråd med staters intensjoner.

Nå ser vi nye mobile næringer som luftfart, telekommunikasjon og IT-basert industri flagge ut til lavskattland med utstrakt bruk av omgåelsesstrategier.

Selskapene forsvarer seg med at politikerne må endre lovverket. Samtidig har historien vist at når politikerne lukker ett smutthull, klarer selskapenes rådgivere raskt å finne en vei forbi. Reelle skattepolitiske beslutninger tas i styrerom - ikke lenger i parlamenter. Spørsmålet er om det i det hele tatt vil være mulig å skattlegge multinasjonale selskaper i fremtiden.

Lite demokratisk

Utfordringen er at kapital er blitt global, mens politisk styring fortsatt er nasjonalt forankret. Det gjorde det mulig for Reksten i sin tid å skjenke Bergen Festspillene og Statsraad Lehmkuhl, mens Anders Jahre ga Sandefjord nytt rådhus. Som verdens rikeste mann og eier av nåtidens største humanitære stiftelse, kan Bill Gates føre an i en tid der sosiale fellesoppgaver stadig blir mer avhengig av velstående filantroper.

Filantroper får gjennomslag for sine politiske prosjekter uten å måtte forholde seg til tregere parlamentariske felles beslutninger. Gates møter liten motstand for å satse på vaksiner til verdens fattigste barn. Det demokratiske problem blir mer synlig den dagen filantroper støtter kontroversielle prosjekter som for eksempel utbygging av atomkraft i Afrika. Det er hyggelig at Gates kunne diskutere afrikaneres utvikling over en kaffe med Kongen da han sist var på familieferie i Norge, men særlig demokratisk er det ikke.