Sånn ser det ut når Graveklubben jobber døgnet rundt for å få Strandkaien ferdig.

— Vi jobber 24 timer i døgnet syv dager i uken i en tremånedersperiode for å gjøre det minst mulig smertefullt for de mange næringsdrivende i området, sier Arne Jensen, senioringeniør og prosjektleder i Bergen kommune.

Fra 1. september og frem til området skal stå ferdig 1. februar neste år, skal de jobbe fra kl. 0700 - 2200 mandag til fredag. Filmen er laget for å vise hva som skjer underveis.

Viktig dokumentasjon

Opprustningen av området ble vedtatt av Byrådet 24. mars i år (les saksfremlegget her). Den blir finansiert av Bergensprogrammet og vil koste 40 millioner kroner. Bygging av mathall på Torget vil også være en del av prosjektet.

— Vi har lyst å ha en dokumentasjon på det vi har holdt på med her og selvfølgelig synes vi det er greit å vise at vi har gjennomført et prosjekt etter planene, sier Jensen.

Det blir lagt ned både BossNett og fjernvarme, strøm- og bredbåndskapasiteten blir forsterket og vann- og avløpsrør blir skiftet ut.

På gateplan blir både veibanen og fortauene fornyet.

Overvåket av NIKU

Arkeologen Rory Dunlop er prosjektleder hos NIKU - Norsk Institutt for Kulturminneforskning og overvåker gravingen på Strandkaien.

NIKUs viktigste oppgave er å sikre at gravingen ikke kommer ned til jordlag som er fredet, altså eldre enn år 1536. Så langt har gravingen avslørt funn fra sent 1600- og tidlig 1700-tallet.

— Dette er en ganske stor jobb for NIKU, sier Dunlop.

De har fulgt gravearbeidet langs hele Strandkaien fra starten og registrerer alle funn av arkeologisk interesse. Bruksgjenstander av keramikk er samlet inn og ti prøver fra tømmerstokkene ligger til tørk på sikkert sted.

Ingen av funnene har så langt vært spektakulære, men en kjapp telling av åreringer på tømmeret viser at stokkene er over hundre år gamle. Helt sikker blir man først når en skogekspert i Trondheim har datert dem. Det skjer først når alt er samlet og tørket, trolig en gang ut på nyåret. Dunlop er overrasket over at tømmerstokkene de har registrert har vært så tykke.

— Det ser ut til at vi har funnet tømmerstokker som er over hundre år gamle, og det overrasker meg. Det kan tyde på at de har hentet tømmer langt borte fra Bergen, sier han.

Grunnen er at etter den store bybrannen i 1702 , der 90% av middelalderbyen gikk med, ble alt tilgjengelig tømmer brukt til gjenoppbyggingen av sentrums bebyggelse. Og stokkene på Strandkaien er blitt brukt bare femti år senere. Det er risset inn romertallene XXV i noen av dem. Dette ble gjort for at man skulle vite hvilke som passet sammen når de ble bygget opp igjen i Bergen.

— Dette har vi også funnet på Bryggen, og det viser også hvor gamle de er, sier Dunlop.