— Dette er førstehjelpsskrinet mitt, sier Miroslav Milinkovic. Vaktmesteren på Bulken skole setter den tunge verktøykassen fra seg med et dunk.

— Jeg går sjekkerunde hver dag, inspiserer ventilasjonsanlegget, sjekker rømningsveier, ser til at det er ryddig i gangene, at det ikke er feil eller skader på lekeapparatene, ser at takrennene ikke er tette og så videre. Jeg finner alltid noe å ordne. Hvis du har øynene med deg, ser du alltid noe. Som oftest kreves bare en liten reparasjon, men hvis det ikke blir tatt tidlig, vokser det seg stort.

Milinkovic er vaktmester av den "gamle" sorten. Slike man for mange år siden bestemte seg for ikke å ha i Bergen, og som byrådet ikke ønsker å gjeninnføre.

— Prioriterer vedlikehold

Det er skrevet atskillige sider og spalter om forfallet i bergensskolen de siste årene. Etter inspeksjon fra Arbeidstilsynet måtte flere skoler stenges, og Bergen står foran tidenes opprydning i råtne og helsefarlige skolebygg. BT dokumenterte i mai at vedlikeholdsbudsjettene hvert eneste år siden 1978 – minst – har ligget milevis under den anbefalte normen.

Det var en helt annen verden som møtte Arbeidstilsynet da de gjennomførte tilsvarende inspeksjon på Voss. De fant ganske enkelt ikke feil på byggene. I tilsynsrapporten forklarer de det slik:

«Arbeidstilsynet har inntrykk av en velfungerende bygg- og eiendomsavdeling, hvor intern kompetanse innen alle håndverksfag har vært avgjørende for at skolebygningene i dag fremstår som velholdte. Vaktmestrene blir sett på som en viktig ressurs og har god kjennskap til skolebygningene».

Voss har nemlig «politikerne som har forstått betydningen av å prioritere et godt vedlikehold og satse på egen kompetanse».

— Tar de små tingene

På Bulken skolen ligger en egen bok hvor små og store ting som må ordnes skrives inn.

«Fikse dør til skap på klasserom 3. Mangler hengsel" og "Lekkasje i taket på guttedoen i murbygget», står skrevet. Meldingene krysses av og bekreftes med «OK» når Milinkovic har vært der med førstehjelpsskrinet sitt.

— Hver skole må ha sin egen vaktmester som kjenner bygget. De ser de små feilene og de små endringene, og kan rette dem opp før de blir store. Hvis man har vaktmestere eller serviceteam som rykker ut og ordner det som er meldt inn, fikser de bare det og så reiser de igjen. De ser ikke de små tingene. Da blir vedlikeholdet dårligere og bygget mindre sikkert, sier Milinkovic.

I byrådets budsjettforslag for 2013 vil Bergen for første gang bevilge nok til å klatre over den anbefalte vedlikeholdsnormen. På Voss har de ligger der lenge. Det, og at de har beholdt vaktmesterne, har de spart masse penger på, mener Jon Spildo Prestegard, som er daglig leder i Bygg og eiendom på Voss.

— Våre resultater skyldes måten vi driver på. Hver vaktmester er dedikert til de enkelte skoler. Det er nøkkelen. De får et eierforhold til skolen. I tillegg har vi en egen fagavdeling med elektrikere, rørleggere og så videre. Vi har regnet på det, og fått politisk aksept for at det lønner seg å ha det på den måten. Vi sparer to og et halvt årsverk på å gjøre tingene selv, fremfor å leie inn eksterne folk.

- Et politisk valg

På Voss vil de nødig være besserwissere overfor Bergen. Men når de presses til svar, er rådet til byrådet i Bergen entydig.

— Vi har jo lest BT. Det jeg kan si, er at det er viktig at vaktmestrene er dedikert til hver enkelt skole, ikke nødvendigvis i hel stilling, men som har ansvar for bygget, sier Else Berit Kyte, kommunalsjef for pedagogiske tjenester.

Heller ikke ordførerens råd er til å misforstå.

— Det er et politisk valg om man vil organisere vedlikeholdet som oss, med dedikerte vaktmestere og egen fagavdeling, eller ha en annen organisering. Vår lærdom er at man ikke kan gå på akkord med det jevnlige vedlikeholdet. Det vil gå på bekostning av byggene og de som skal jobbe og være i byggene, altså barn og ungdom, sier Hans Erik Ringkjøb (Ap).