• Nå må du våkne lillemor, du har fått besøk.

Marianne Thunes åpner lokket på skoesken, og løfter ut et lite, piggete nøste.

— Hun pleier å sove på denne tiden av døgnet, forklarer hun.

Marianne Thunes er ekte dyrevenn. Rundt beina hennes hopper to hunder og fire katter. Da hun og datteren Aurora fant den lille pinnsvinbylten i slutten av oktober, skjønte de med en gang at noe var galt.

— Hun var ute midt på dagen, og det pleier de jo ikke. Hun var pitte liten, bare 270 gram, og ville aldri klart seg gjennom vinteren. Så vi tok henne med hjem, og kontaktet Carina Møll i Piggsvinets venner. Der fikk vi mange gode tips, forteller Thunes.

Elsker tørrfôr

Babyen måtte ha et navn, så de kalte henne for Findus.

— Til å begynne med trodde vi hun var en gutt. Men da vi oppdaget feilen, hadde hun jo allerede fått et navn. Hun var så sulten til å begynne med, først etter to-tre uker var hun mett, forteller matmoren.

HENVISNINGSBILDE TIL FRONTEN DEL 2

Hun fant frem et gammelt kaninbur fra loftet, og oppi der, inni en skoeske bor lille Findus.Hver dag får hun ny avis i bunnen, og i matskålen har hun kattemat og får friskt vann i enda en skål.

— Pinnsvin må ikke få melk, det er gift for dem, forklarer hun.

Den lille tassen er mye ute av husburet sitt. De tre jentene i huset koser med henne, og hundene, kattene og Findus går fint sammen.

— Vi har henne her i gangen, så hun får litt liv og selskap rundt seg. Ellers kan de bli ensomme, forklarer Marianne Thunes.

Tur til veterinæren

Da Findus kom i hus, måtte hun aller først gjennom avlusing.

— I vill tilstand sliter de gjerne med sykdom, lus og flått. Vi måtte derfor besøke veterinær der hun fikk en dråpe i nakken. To dager etterpå var hun lusfri. Sant lille fjert, nå er du helt frisk!

Etter at Marianne Thunes har klippet klørne på den lille nusken, setter hun nøstet ned i kaninburet igjen, og lille Findus kravler fornøyd inn i skoesken sin og klorer til den nye avisen slik at hun får den akkurat slik hun vil.

— Det blir litt trist å slippe deg ut, lille pjusk, men det er jo det du må. Jeg håper hun får mange babyer, barnebarn og oldebarn. Men det er jo så mange pinnsvin som blir påkjørt. Jeg skjønner ikke at folk klarer det. Hver vår og høst blir asfalten tapetsert med pinnsvin nedover bakkene her. Jeg håper hun klarer seg. I april skal vi sette henne ut i naturen igjen.

Marianne Thunes har allerede hatt henne litt ute i hagen, under trygt oppsyn. Bare sånn at hun får snuse litt.

Minne fra barndommen

Pinnsvin må være minst 800–900 gram for å klare seg gjennom vinteren. Marianne Thunes antar at Findus ble født på sensommeren eller tidlig høst.

— Jeg tok derfor ikke sjansen på å lage noe overvintringsbol ute, sier matmoren.

Hun husker godt da hun var ni år og et pinnsvin hadde gått i vinterdvale i hagen på en altfor dårlig plass. Hun la det i en kasse med masse vissent løv.

— Jeg har aldri glemt den enorme skuffelsen da pinnsvinet aldri våknet – enda det var vår. Det døde nok i løpet av vinteren. Det gjorde et veldig sterkt inntrykk.

Det skjer ikke denne gangen. Lille Findus ligger på varmekabler, er våken hver dag og spiser godt. Sist gang hun var på vekten, var hun kommet opp i 1250 gram.

INSPEKTØR SNUSEN: Hundene Ruff og Leo elsker det lille pinnsvinet, og det går helt greit med de tre.
RUNE MEYER BERENTSEN
SNØFT, SNØFT: Her i gangen er det trygt og godt, og ingen stygge kråker.
RUNE MEYER BERENTSEN