Heggø og søsteren var og gikk tur i Hardbakkedalen i ettermiddag, innerst ved Svartediket. Plutselig hørte de breking.

— En felle

  • Først kunne vi ikke se den stakkars sauen, men etter hvert fikk vi øye på den. Den kunne ikke bevegse seg og stod der bare, helt rolig. Det var en felle, rett og slett, sier Heggø.

Både hun og søsteren sliter litt med ryggen, men tenkte at det fikk stå sin prøve.

— Denne sauen skulle opp, det bestemte vi oss for. Min søster tok bakbena og jeg forbena. Sauen var helt rolig, den bakset ikke i hele tatt.

Falt

Før den var helt fri. Da gjorde den et byks. Og tok Heggø med seg i fallet.

— Vi falt ned en skråning, både sauen og jeg. Begge landet på hodet. Min søster sjekket først at det gikk bra med meg, deretter med sauen, sier Heggø.

Og det gjorde det. Sauen var snart lykkelig gjenforent med sin flokk.

— Tenk om vi ikke hadde kommer, sier redningskvinnen.