Bergen er allerede en av Europas mest nedbørrike byer, og tro det eller ei, vi har enda mer nedbør i vente i årene fremover.

En NOU-rapport (Noregs offentlige utgreiinger) viser at årsnedbøren i Norge vil øke med opptil 30 prosent frem mot 2100, og det blir også flere dager med store nedbørsmengder. NOU-utvalget mener også at høyere temperaturer og ikke minst hyppigere tilfeller av kraftig nedbør kan gi økt forekomst av flom, skred og erosjon. Et endret nedbørsmønster kan i tillegg øke risikoen for flom og skred i områder som ikke har vært utsatt tidligere.

— Vi vil få mye mer regn i tiden fremover, og det er viktig at vi ser på hvordan vi skal håndtere dette. Jeg tror tilpasningen er nøkkelen, og vi må finne ut hvordan vil skal redusere skadevirkningene som kommer. Vi må få best mulig kunnskap om været og regn på Vestlandet om 50 til 100 år, sier Magnar Sekse, fagdirektør i Vann- og avløpsetaten i Bergen.

Fem flomområder

Sekse er svært opptatt av klimaendringene og sier det er viktig at kommunen tar tak i dette nå. Venter de, kan det få store følger for Bergen. Derfor vil kommunen ha en systematisk gjennomgang av byen og lage en oversikt over områder som nærmer seg kapasitetsgrensen med hensyn til flomfare.

— Det er viktig å finne disse områdene og områder med flomskader og finne ut årsaken til dette. Vi må også se på hvor mye av området som er utsatt og hvilke muligheter vi har for å redusere flomfaren. Det er ingen hemmelighet at klimaet her vil bli tøffere, villere og våtere, sier Sekse.

Foreløpig er det spesielt fem områder i Bergen som peker seg ut. Det er Nesttun og Nesttunvassdraget inkludert deler av Sædalen, Damsgård, Lagunen, Kanalveien og Gimleområdet.

— Gimleområdet er et flatt område, og med sterk nedbørssituasjon vil det føre til at det kommer vann inn i kjellere - dersom vi ikke gjør tiltak. Det er også en god del vann som kommer ned fra Ulriken, sier Sekse.

Når det gjelder Kanalveien, forteller Sekse at området ligger på et lavpunkt som alt vannet renner mot.

— Området er i tillegg flatt, og det er begrenset hva det eksisterende utløpssystemet kan ta unna, sier han.

Nesttun og vassdraget

Et av områdene der kommunen allerede har gjort tiltak, er Nesttun-området. Kommunen har blant annet kjøpt opp vannrettighetene og reguleringsrettighetene langs vassdraget. På den måten kan kommunen regulere Myrdalsvatnet og Grimevatnet.

— Det er i dette området vi har gjort mest. Vi kan nå holde vannstanden lav slik at man kan ta imot flommer, sier Sekse.

Kommunen planlegger også en flomtunnel fra Midtun Skole til Nordåsvatnet. Her er det kun finansieringen som gjenstår.

— Det vil sikre at Nesttun ikke vil få samme situasjon som i 2005. Det vil også løse problemer for alle områdene som ligger nedenfor Midtun, sier Sekse.

Damsgård og områdene rundt Lagunen

Kommunen har også bedre kontroll på Damsgårds-området. Etter at byggearbeider skapte trøbbel for området i sommer, har kommunen forbedret overvannsløpet slik at overvannet nå renner ut i sjøen og ikke inn i kjellerne.

— Vi har også gjort mye for å fjerne alt spillvann som tidligere gikk ut i det gamle systemet. Vi har forbedret flomveier og har blant annet brukt over 30 millioner for fjerne kloakkoverløp til Damsgårdelven og derved tilrettelagt for at nederste del mot Kirkebukten skal kunne åpnes igjen.

I området rundt Lagunen har det den siste tiden vært stor byggeaktivitet. På grunn av alt arbeidet, er dette også blitt et område som kommunen følger nøye med på.

— Det er et område som ligger på grensen. Det er et relativt flatt område og det har vært mye utbygging. Store flater er tettet igjen med asfalt. Det vil føre til at regnvannet renner hurtigere av og skaper mer vannmengde, noe som igjen kan føre til oversvømmelse, sier Sekse.

Sekse forteller at når en bygger i et nedbørsfelt, så takler ikke eksisterende avløp dette når en får mye nedbør. Kommunens norm for håndtering av overvann (regnvann) pålegger utbyggere å gjøre tiltak for å opprettholde den naturlige vannbalansen og lage robuste og fremtidsrettede løsninger som del av utbyggingen.

— Derfor er det i forbindelse med utbyggingen av boliger i området laget fordrøyningssystem, der en prøver å beholde den naturlige balansen. Slike anlegg kan ofte utformes på en slik måte at de tilfører området fine kvaliteter gjennom at regnvannet håndteres i åpne system på overflaten.

— I forbindelse med planleggingen av ny riksvei E 39 gjennom Rådalen, er det under planlegging overvannssystem og flomtunnel som skal sikre at området ikke får problemer med flom i et fremtidig våtere klima.

Havnivået vil stige

Men det er ikke bare flom kommunen må følge med på i årene som kommer. Frem mot 2100 kan havnivået stige med mellom 50 til 100 centimeter langs kysten av Sør- og Vestlandet.

— Bergen er spesielt utsatt fordi vi ligger så lavt, men vi har allerede gjort tiltak på Bryggen slik at vi nå tåler 50 til 60 centimeter høyere flo før det gir oversvømmelse på Bryggen, sier han.

Her har kommunen blant annet sikret at sjøvann ikke blir tilbakeført til Bryggen. I tillegg har de stengt igjen overvannet og skilt overvannsrør fra kloakkrørene.

— Tidligere hadde vi problemer med at vannet kom inn i butikken på Bryggen. Vi klarer ikke å stoppe dette helt, men vi kan i alle fall hindre at det kommer kloakk inn i butikkene.

Arbeider kontinuerlig

Kommunen arbeider kontinuerlig med å kartlegge og lage en oversikt over de flomutsatte delene av kommunen.

— Her skal vi blant annet bruke data fra et EU-forskningsprosjekt, MARE, der Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen ser på hvilke nedbørsmengder vi kan forvente om 50 - 100 år fram i tid. Så blir jobben vår å beregne hvor store mengder vann som systemene må kunne lede bort, og sjekke dette opp mot den kapasitet systemene nå har. På denne måten kan vi forberede oss og tilpasse oss et mer krevende klima i framtiden, sier Sekse.

Frykter du et våtere vestland? Diskuter under!

MYE VANN: Dette bildet er tatt i oktober 2007 og viser hva som skjer når det har regnet mye.
BERGENS TIDENDE (ARKIV)
LAGUNEN: I området rundt Lagunen har det vært mye utbygging den siste tiden. Nå er området utsatt for flom.
BERGENS TIDENDE (ARKIV)