— Å kåre landets verste vei er en umulig oppgave, sier Finn Harald Amundsen i Statens vegvesen.

Først og fremst fordi det er så mange mulige definisjoner, fortsetter han, og ramser opp statistiske begreper som ulykker pr. kilometer vei, ulykker pr. kjørte kilometer, skadekostnad, skadegradstetthet «og så videre».

For hva betyr egentlig «verst»?

— Vi kan ikke bruke begrepet «verst» uten at det foreligger en definisjon, og om den vil det alltid være diskusjon, sier Amundsen.

Forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt, Rune Elvik, er enig.

— Det enkleste er derfor å telle antall drepte og skadede totalt. Ulykker pr. kilometer vei er også en grei indikator, sier Elvik.

Flest ulykker på E6

Vi prøver. De ti strekningene med flest ulykker (se faktaboks) står samlet for omtrent en fjerdedel av alle alvorlige ulykker på norske veier.

Europaveier og riksveier dominerer oversikten, men to fylkesveier har også fått plass: Den såkalte kystriksveien langs nordlandskysten og nordsjøveien langs rogalandskysten.

Ser vi kun på ulykkesstatistikken, får vi følgende «verstingliste»:

  • E6: Flest ulykker, skadede og drepte totalt.
  • E18: Flest ulykker og drepte per kilometer vei.
  • Rv. 3: Flest drepte per ulykke. I totalt antall er det ingen tvil: Årlig har i snitt 30 personer mistet livet på E6 på 2000-tallet. E39 på annenplass har halvparten så mange drepte.

Finn Harald Amundsen er ikke overrasket over resultatet.

— Det er en logisk sammenheng: Mye trafikk gir høy ulykkesfrekvens, sier Amundsen.

Skjer tettest på E18

Justert for veiens lengde, er det imidlertid E18 som får den tvilsomme æren av å toppe ulykkesoversikten (se grafikk nederst). Der har det vært 0,76 alvorlige ulykker pr. kilometer vei — ulykkene skjer over dobbelt så tett som på E6 og E39. Riksvei 4 er nesten like ille.

Rune Elvik er overrasket over at E18 troner øverst.

— Jeg forventet at den skulle komme ganske høyt, men ikke øverst. Det er nok fordi den har jevnere trafikk enn E6, som har mange kilometer vei i Nord-Norge med lite trafikk. Om vi hadde sett på E6 bare mellom Oslo og Hamar, ville vi nok fått et annet resultat, sier forskeren.

Statistikken viser at det er riksvei 3 som har de mest alvorlige ulykkene - over en tredel er dødsulykker.

— Det er særlig to ulykkestyper der sjansen for dødsfall er høy: Møteulykker og utforkjøringer. På smale veier med mye tungtrafikk vil det være større sannsynlighet for begge, forklarer Elvik.

Tips oss: Merk av hvor du synes veiene er farlige

Mest penger til Østlandet

En 2003-rapport fra Transportøkonomisk institutt kårer E6 fra Svinesund til Oslo og E18 fra Kristiansand til svenskegrensen til verstinger. Over halvparten av de to strekningene er i uakseptabel standard, såkalt «N-strekning». Også E6 mellom Oslo og Trondheim og E39 mellom Kristiansand og Bergen kommer dårlig ut i analysen.

Det nærmeste vi kommer en reell og oppdatert verstingliste, er Nasjonal Transportplan og Statens vegvesens handlingsprogram, mener Finn Harald Amundsen.

— Prioriteringene viser enkelt og greit hvilke veier det er viktigst å utbedre med én gang, sier han.

Basert på hvilke strekninger som har fått mest i riksveiinvesteringer i inneværende periode, ender disse tre opp som Norges verste veier:

  • E18 fra Oslo til svenskegrensen (19,3 mill. kr. pr. kilometer vei)
  • E39 fra Stavanger til Ålesund (5,7 mill. kr. pr. kilometer vei)
  • E6 fra Oslo til Trondheim (5,2 mill. kr. pr. kilometer vei) Det er verstinglisten per dags dato, ifølge Finn Harald Amundsen, men han legger til:

— Det finnes en rekke grupperinger over hele landet, og alle mener at de har den farligste veien.