Lærerløftet består av både gulrøtter og pisk, viser tiltakslisten Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i dag presenterer. Et av tiltakene er krav til kompetanse i sentrale fag.

— For at du skal kunne undervise i norsk skole, må du ha basiskompetanse i undervisingsfagene. Det er en stor endring. Vi mener det må gjøres for alle lærere. Det skal ikke være forskjell på om du undervises av en tidligere eller nyutdannet lærer, Men dette følges opp av en stor satsing på etter- og videreutdanning. Det betyr at kommunene må gi etter- og videreutdanning til de lærerne som i dag ikke fyller kompetansekravene, sier Solberg.

— Hvilke sanksjonsmuligheter har dere om dette ikke følges opp?

— Det vil være at man ikke kan undervise i matte, engelsk, norsk - i hovedfagene - om du ikke har basiskompetansen.

25-årsperspektiv

En sentral kilde i Høyre sier til Bergens Tidende at dette innebærer at «lærere kan bli avskiltet».

— Det kommer til å koste mest, men er også det viktigste i arbeidet med å løfte skolen. Femårig lærerutdanning nå betyr at alle lærere vil ha en slik utdanning om 25 år. Det betyr at vi på kort sikt må løfte kompetansen hos dagens lærere. Mange kommuner har lærere med høy kompetanse. Noen kommuner og skoler har det ikke, og da får disse elevene et mye dårligere utgangspunkt. Det gjør vi noe med, sier Erna Solberg.

Regjeringens mål er at dyktige lærere skal forbli i skolen og fortsette å undervise. Lærerutdanningen skal bli bedre og arbeidet med videreutdanning skal intensiveres.

En del av tiltakene som presenteres i dag, er allerede kjent, men det kommer også mye nytt. Sentralt i Høyre er man spent på reaksjonene i både Arbeiderpartiet og hos lærerne.

Femårig mastergrad

Dette er sentrale deler av innholdet i lærerløftet:

  • Lærerutdanningen skal bli en femårig masterutdanning.
  • Det vil bli innført strengere opptakskrav til lærerstudiet. Fra 2016 må man ha minst karakteren 4 i matte for å komme inn. Også for norsk og engelsk vurderes det å erstatte dagens krav om karakteren 3 til en firer.
  • Gradvis opptrappingen av etter- og videreutdanningen.
  • Det varsles et forslag om kompetansekrav i de sentrale undervisingsfagene matte, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk. Det vil gjelde for alle lærere. Lærere må ha minst 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet.
  • Opplæringsloven gir i dag skoler med færre enn 60 elever på 8. til 10. årstrinn anledning til å fravike kravet om relevant kompetanse i undervisingsfag. Den muligheten stoppes. Lærerkvaliteten skal være lik på små som store skoler.
  • Det innføres et toårig pilotprosjekt i et begrenset antall kommuner for å gi lærerne mulighet til en selvstendig karriere. Lærere med lang ansiennitet, fagutdanning og etter- og videreutdanning, kan få spesialstillinger med økt lønn og status. Lærerorganisasjoner og arbeidsgivere er enige om pilotprosjektet, som vil gjelde for lærere på alle skoletrinn.
  • En egen veiledningsordning etableres for nye lærere, for å hindre frafall i de første årene av lærergjerningen.
  • Den pedagogiske utdanningen legges om, og det vurderes krav om mastergrad for å ta utdanningen. I tillegg vil kommunene få klar beskjed om at dette ikke er noen smørbrødliste de kan velge å si nei til, selv om kommuneøkonomien er stram. Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen vil raskt sende et brev til skoleeierne om dette er noe de skal følge opp.