I ET STORT BADEKAR AV PLAST , plassert midt i stuen, sitter familien på tre tett sammen.Rundt dem skinner tente stearinlys. Flytende musikk strømmer fra høyttalerne. Aina Måkestad stønner av smerte, mens samboer Simon Dingsør og sønnen Are (4) stryker og trøster henne. Det varme vannet lindrer. Are vil også massere.

— Mamma. Gjør det veldig vondt?

Hvert år velger rundt 100 norske kvinner å føde hjemme. Siden 2007 har det vært en årlig økning av planlagte hjemmefødsler, ifølge Medisinsk fødselsregister (MFR).

I fjor fødte 13 kvinner hjemme i Bergen, mot 10 i Oslo.

I november kom Helsedirektoratets nye nasjonale retningslinjer for hjemmefødsler. Friske gravide med et normalt svangerskap og lav risiko for komplikasjoner bør gis mulighet til å planlegge hjemmefødsel, heter det i de ferske instruksene.

Tvilte aldri

— Å få oppleve det aller største i livet i sin egen stue. Det var helt fantastisk. Jeg gleder meg til å fortelle Elvira om det når hun blir stor.

Det var magisk. Helt fantastisk. Hvis folk hadde visst hvor stor opplevelse, ville mange flere født hjemme

Aina Måkestad sitter med lille Elvira i armene hjemme på Søreide. For knappe tre måneder siden fødte hun datteren i denne stuen.

— For meg var det ingen tvil. Jeg ville føde hjemme, sier Aina.

Da hun ble gravid i fjor vinter, tok hun kontakt med hjemmejordmorgruppen i Bergen. Hun var sikker på valget om hjemmefødsel. Mannen, Simon Dingsør (27), var derimot mer skeptisk. Hva om noe gikk galt? Men etter noen samtaler med jordmor, ble han beroliget. Aina hadde født så fint før. Og Kvinneklinikken var bare ti minutters kjøretur fra leiligheten deres på Søreide. Etter hvert begynte han å glede seg.

HJEMMEJORDMORGRUPPEN: Eva Nygaard, Liv Stangeland og Annhja Sveinsdatter utgjør hjemmejordmorgruppen i Bergen. Her viser de frem den såkallte fødekofferten

Alle typer kvinner Kvinner føder like trygt hjemme som ved sykehus når de er friske. Det mener hjemmejordmødrene i Bergen, Liv Stangeland, Eva Nygaard og Annhja Sveinsdatter Nielsen.

— Det er kvinner i alle aldre som velger å føde hjemme, sier Nygaard som har bistått alt fra 40-årige flergangsfødende til førstegangsfødende på 19. Kvinner som føder hjemme tar i tillegg mindre smertestillende medisiner, og har færre operative inngrep, viser forskning.

— Et fellestrekk for kvinnene er at de har en grunnleggende tro på kroppens fødeevne, mener Stangeland.

De tre jordmødrene mener den største fordelen med å føde hjemme er å være i kjente omgivelser, sammen med en jordmor man kjenner.

Stearinlys og musikk

20. august 2012: Aina Måkestad kjenner at kynnerne hun har hatt en ukes tid begynner å ta skikkelig tak. På kvelden er riene i gang. Ved midnatt står jordmor Annhja på døren med fødekofferten i hånden.

Det store fødekaret de har leid har stått i stuen i flere uker allerede. Håndklær, bleier og babyklær ligger klart. Fireåringen Are er spent. Han har gledet seg i mange måneder.

I den varme sommernatten kommer riene tett. Stuen er fylt av tente stearinlys. Flytende yogamusikk strømmer fra høyttaleren. Jordmor Annhja lytter jevnlig på hjertelyden og passer på at babyen har det bra. Doula (hjelpekvinne) Linn Helen Lothe er også kommet for å bistå.

Ut og inn av badekaret. Opp og ned trappene. Jordmor rister litt på bekkenet til Aina med et sjal. Simon er der sammen med henne. Masserer. Jobber med henne gjennom riene.

Klokken nærmer seg 7 om morgenen. Smertene har tatt seg voldsomt opp. Aina stønner høyt og går opp i karet. Simon holder henne i hendene. Etter to kraftige pressrier er hodet ute. På den tredje svømmer Elvira ut i vannet. Aina tar selv i mot henne.

3250 gram, 49 cm. og velskapt. Jordmor gråter av glede. Are bare smiler. Endelig er han storebror.

— Det var magisk. Helt fantastisk. Hvis folk hadde visst hvor stort det er, ville mange flere født hjemme, tror Aina.

Samboer Simon følte at hans rolle var enklere hjemme.

— Det var noe helt annet enn på sykehus. Jeg kunne hente ting, og visste hvor alt lå. Jeg slapp å føle at jeg egentlig bare var i veien. Vi var på hjemmebane forteller Simon.

TRYGGEST HJEMME: - Mange tenker at fødsel er så skremmende at man bør være på sykehus. Men kvinnekroppen er jo skapt for dette, sier Aina Måkestad, her sammen med mannen Simon, sønnen Are og lille Elvira.
ODD MEHUS

Kontroversielt

De siste 17 årene har norske hjemmefødsler blitt forsket på. Studien viser at hjemmefødsler gir sjeldnere komplikasjoner enn lavrisikofødsler på sykehus. — Det er trygt å føde hjemme i Norge fordi vi som tar på oss hjemmefødsler er veldig nøye med seleksjonen, og aldri tar sjanser, sier hjemmejordmor Stangeland.

— Kvinnen må være frisk og være sikker på valget sitt. Er man i tvil om valget, sier vi som regel nei. Vi prøver aldri å overtale noen til hjemmefødsel, understreker kollega Nielsen.

Jordmødrene håper de nye retningslinjene kan gjøre hjemmefødsler mer kjent og akseptert.

Selv om antallet kvinner som velger å føde hjemme øker i Norge, er hjemmefødsler slett ingen ukontroversiell affære i fagmiljøene.

— Jeg vil si at ulempene er større enn fordelene når det gjelder hjemmefødsel. Vi ser at i Holland, der nesten 30 prosent av fødslene er hjemmefødsler, er det en mange uheldige komplikasjoner. Situasjonen der er langt fra ideell, sier professor Lorentz M. Irgens ved Universitetet i Bergen.

UiB-professoren mener det ville være bekymringsfullt dersom betydelig flere kvinner vil føde hjemme.

— Ut fra forskningsmessige forhold er det vanskelig å kunne anbefale hjemmefødsel. Det er ikke en god idé at mange skal føde hjemme i Norge hvor det er så mange som ikke bor i nærheten av et sykehus, sier han.

Spesielt fødsler med store barn er en utfordring, ifølge professoren.

— Man har ennå ikke kommet så langt at man har gode metoder til å bestemme størrelsen på barnet før fødselen. Komplikasjoner knyttet til store barn er alvorlige. Da er det best for både mor og barn å være på en fødeavdeling.

SKEPTISK: Professor Lorentz Irgens ved UiB har vanskeligheter med å kunne anbefale hjemmefødsel.
UiB

— Vil ikke anbefale Også barnelege og forskningsleder på Haukeland Universitetssykehus, Trond Markestad, mener hjemmefødsler er langt fra uproblematisk.

— Fødsel innebærer alltid en risiko, og helt uventede komplikasjoner som kan skade barnet, forekommer også ved lavrisikofødsler. Etter et langt liv som nyfødtlege har jeg sett dette så mange ganger at jeg ikke vil anbefale noen å føde hjemme.

Barnelege Trond Markestad
HELSE BERGEN, Haukeland universitetssjukehus.

— Forskningen i Norge har vist at det er tryggere for barna å bli født på de store fødeavdelingene, også ved lavrisikofødsler. Helsetilsynet har også nylig påpekt at det har vært påfallende mange skader på barn født i fødestuer og små fødeenheter, det vil si fødesituasjoner som minner mest om hjemmefødsler.Barnelegen mener den enkelte familie bør tenke gjennom hvordan de i etterkant ville takle det dersom barnet fikk en skade som kunne ha vært forhindret.

— Nederland blir ofte fremholdt som bevis for at hjemmefødsel er like trygt som sykehusfødsel for lavrisikofødsler. Men Nederland har generelt en påfallende høy barnedødelighet rundt fødselen, og forskning tyder på at det er en økt risiko dersom fødselen starter hjemme, sier Markestad.

Frykt er farlig

De tre hjemmejordmødrene i Bergen har alle erfaring som jordmor på sykehus.

- Er dere aldri redde for at ting kan gå galt? Morkaken sitter fast og store blødninger?

— Nei. Frykt er farlig under fødsel. Vi er på vakt - rolig og oppmerksomt til stede. Hvis vi skulle vært redde ville det være livsfarlig, sier Nygaard.

— Det er ikke ufarlig å føde, men vår jobb er å se etter tegnene. Du må ha en god porsjon intuisjon som jordmor. Er det noe som ikke stemmer, ber vi om overflytting til sykehus, sier Nielsen.

— Mitt inntrykk etter 20 år som kommunejordmor er at en tredjedel har hatt negative opplevelser under fødsel. Rundt 5 prosent av de gravide jeg møter er traumatisert i tidligere fødsel. Hjemmefødende er derimot veldig fornøyde, sier Nygaard. Hun mener kvinner slapper mer av hjemme, og dermed får mindre stresshormoner.

— Noen ganger kan sykehusmiljøet fremprovosere stress, lange fødselsforløp og komplikasjoner, sier Nygaard.

«Sprøyte gal»

Hjemmejordmødrene opplever at det er mange som har negative holdninger til hjemmefødsler. Selv må de ofte forsvare det de driver med. Også blant kolleger.

— Noen mener nok at jeg er litt uansvarlig. Jeg har fått høre «du er ikke i overkant tøff nå?», sier Nielsen.

— Jeg tror også medias «Fødte i do»-saker skremmer folk. Men det er jo ikke slik planlagte hjemmefødsler er, mener Nygaard.

— Vi blir stigmatisert. Noen synes nok jeg er sprøyte gal. «Ja tør du dette?» har jeg fått høre. Men det er verdt prisen, sier Stangeland , som husker hver eneste fødsel. Nylig var hun i konfirmasjon til en hun tok i mot hjemme.

FANT ROEN HJEMME: - Det var så godt å ikke ha noen bekymringer om å rekke frem. Slippe å pakke fødebag og vite at jeg ikke skulle noen steder, sier Aina Måkestad.
ODD MEHUS

På hjemmebane Hjemme på Søreide, en time etter fødselen, ligger lillesøster ved brystet til mor. Are kjører ivrig rundt i tråbilen han har fått i storebrorgave.

Far lager frokost til alle på kjøkkenet. Aina vil ha knekkebrød med tunfisk.

Ut på formiddagen gikk familien en liten trilletur i gaten.

— Naboene fikk nok litt bakoversveis da de fikk høre at hun var født for noen timer siden, ler Aina.

Hun tror mange opplever at de tilpasser seg sykehusets uskrevne regler.

— Jeg tror det er lett å bli litt «flink pike». Mange føler seg som en gjest på fødeavdelingen og tilpasser seg de uskrevne reglene. Friheten ved å føde hjemme er helt unik. det var jeg som hadde regien. Jeg bestemte når jeg ville undersøkes. Det var ingen forstyrrelser, ingen stress. Jeg fikk roen til å kjenne fødekraften, forteller Aina.

Vil gjøre det igjen

Aina har møtt nesten bare positive reaksjoner fra omgivelsene.

— Folk sier jeg er tøff som torde å føde hjemme, men jeg synes det er tøffere å føde på sykehus, sier Aina.

Venninnene hennes har gitt full støtte.

— Noen få har kommet med formaninger. «Ikke for å skremme deg, men…». Jeg ble bare irritert. Jeg var trygg på jordmoren og trygg på min egen kropp.

Både Aina og Simon vil ha flere barn. Og hjemmefødsel blir det igjen.

— Jeg har allerede avtalt neste fødsel med jordmor Annjha, smiler Aina.

FØDT HJEMME I STUEN: Elvira hviler på mors bryst hjemme i stuen. Hun er en av rundt hundre barn som blir født hjemme hvert år.
Privat
DET FØRSTET MØTET: Aina Måkestad kan forstå skepsisen mange har mot hjemmefødsler. Hun tror det skyldes mangel på informasjon.- Hvis folk hadde visst hvor stort det er, ville mange flere født hjemme. Her er familien samlet rundt Elvira.
Privat