Du lurer gjerne på hvorfor nettleien ofte utgjør mer enn selve strømregningen når kraftselskapene krever inn sine tilgodehavender. Litt av forklaringen finner man i disse dager i Åsane, hvor BKK er i gang med et omfattende arbeid for å sikre strømforsyningen i lavspentnettet.

— Bare en eneste, svarer Brynjulv Nedkvitne når vi spør hvor mange flått som har oppsøkt kroppens hans i løpet av de to tiårene han har jobbet i skog og kratt.

Noen få ganger må det litt megling til, men det løser seg alltid

Trygve Nystad, konsulent BKK Nett

— I alle fall som jeg har oppdaget, legger han til.

Rydder 2000 km i år

Nedkvitne er fagarbeider og medeier i vossefirmaet Hogst & Rydding AS, som tidlig på nyåret startet felling og frisering av trær langs ledningsnettet ved Nordhordlandsbrua.

Utstyrt med stangsag, motorsag og tau jobber arbeidsgjengen - innleid av BKK - seg sakte, men sikkert sørover gjennom Åsane.

— Vi begynte på Klauvaneset, fortsatte gjennom Salhus og er nå kommet til Tertnes. Senere skal vi nordover igjen i retning Hylkje, sier skogsveteranen fra Voss.

Totalt kommer BKK til å rydde 1440 kilometer med skog i lavspentnettet sitt dette året. I tillegg kommer 600 km skogrydding i høyspenttraseene.

FIN BJØRK: Dette treet sto for tett inn til linjene og ble felt ved hjelp av motorsag og tautrekking.
Leif Gullstein

Femårs sykluser

Konsulent Trygve Nystad i BKK Nett har overoppsynet med skogrydding langs de strømførende ledningene i bergensregionen. Han drar rundt og sjekker behovet for inngrep fra BKKs tropper.

— Grovt sagt jobbes det i femårs sykluser de ulike stedene. Det vil si at vi hvert femte år må sjekke hvordan vegetasjonen har utviklet seg med tanke på trær som vokser opp i ledningsnettet, greiner som vokser utover ledningene eller andre endringer som kan hindre sikker strømforsyning, sier Nystad.

Hovedpoenget er å ligge i forkant og drive forebyggende arbeid, slik strømbrudd unngås, poengterer han.

- Skal se ordentlig ut

— Kommer det ofte til konflikter med grunneiere når trær må felles?

— Det hender, og da må vi komme til enighet med kundene våre. De får varsel i posten før arbeidet starter og kan henvende seg til oss i forkant av skogryddingen. Det bidrar til at det er lite støy rundt arbeidet vårt. Samtidig er det klare grenser for hva som er vårt ansvar og grunneiers ansvar.

— Det finnes vel en del tvilstilfeller?

— Noen få ganger må det litt megling til, men det løser seg alltid. BKKs ansvar er å sikre ledningsnettet, det betyr for eksempel å kappe greiner av trær, ikke nødvendigvis å felle hele treet. Hvis grunneier ønsker treet bort, må grunneier selv besørge det.

Rydding etter inngrep er en annen årsak til det lave konfliktnivået, mener Nystad.

— Vi bestreber oss alltid på at det skal se ordentlig ut etter at vi har gjort jobben vår.

Mer enn skogrydding

Nettleien BKK og andre nettselskaper driver inn, går til langt mer enn bare skogrydding. Den går også til utbygging av strømnettet.

— Nå står vi foran store utbygginger med høyspentnett fra Kollsnes til Mongstad og senere fra Mongstad til Modalen. I tillegg skal blant annet linjen mellom Voss og Granvin, som er fra 1961, skiftes ut i sin helhet, sier Anne Mette Tuvin, kommunikasjonsrådgiver i BKK Nett.

Nettleien dekker utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet, og det er myndighetene gjennom NVE som fastsetter hvor mye BKK og andre nettselskaper kan ta inn i nettleie.

— Det er BKKs utbyggingsprosjekter og vedlikeholdsbehov NVE legger til grunn når nettleien i vårt område skal fastsettes. Halvparten av nettleien er for øvrig offentlige avgifter som BKK er pålagt å kreve inn på vegne av staten.

— Med de store utbyggingene BKK står foran vil vel nettleien gå i været?

— Bedre forsyningssikkerhet koster, men vi har ingen konkrete planer om å øke nettleien med det første, sier Tuvin.

ORIGINALT: Vis-à-vis Kiwi i Tertnesvegen har lavspentledningene fri ferdsel ved at treet er frisert fra toppen og ned.
Leif Gullstein