— Det er en skam at ikke flere høster av utmarkens grøde. Altfor få vet å hente den gode maten som finnes i naturen, sier miljøverneren.

Gjennom Bergens Tidende oppfordrer Kurt Oddekalv folk flest til å søke seg ut i naturen for å utnytte de store matressursene som ligger og venter der.

— Høsting i naturen er min høyeste livskvalitet. Av familien lærte jeg at det å sanke av naturens store mangfold av matressurser, er helt grunnleggende. I tillegg til at det er matauk, gir det ydmykhet for naturen - for prosessene og livet som utspiller seg der.

— Jeg er en veidemann. Jeg jakter, fisker, sanker og plukker det meste av det familien min trenger av mat. I tillegg har jeg hogget tømmeret til bygningene i tunet mitt her i Haugsdalen og veden vi trenger til å fyre med, sier han.

— En av de store fordelene med å hente mye av maten din selv ute i naturen, er at den er renere enn maten du kjøper i butikkene. Jo mindre industriell påvirkning av maten, jo renere er den. Deler av den maten vi tilbys i butikkene er til dels livsfarlig.

Sjøen full av mat

Sier Kurten. Han starter en lang utredning om hvordan han og familien høster kjøtt, fisk, bær, sopp og annet til husholdningen. Faktisk skaffer de selv det meste av det de spiser og drikker.

— Jeg bruker et par uker i Sogn og et par uker i Nord-Norge hvert år på matauk. Der fanger jeg krabbe, en del flyndre og 100 til 150 makrell. Sistnevnte blir enten varm- eller kaldrøykt og lagt i fryseren. En og annen kveite fanger vi også. Når jeg dykker, fanger jeg nå og da steinbit og breiflabb - aldeles nydelig mat! I Osvassdraget som renner forbi her, fisker vi ørret og gjedde, og en og annen ål. Sønnen min kom fra Nord-Norge nylig med 50 kilo torsk. Noe av dette ga vi vekk, men det meste røykte vi i vårt eget røykeri. Bøkeved til røykingen henter jeg i hagen.

Sier Kurt, før han går over til å fortelle alt han og sønnen jakter av stor- og småvilt:

Jakter stort og smått

— I løpet av høsten feller min eldste sønn og jeg mellom 10 og 20 ender - stokkender, kvinender og toppende her på eiendommen. Ute ved kysten skyter vi en skarv eller to. Selvsagt bruker vi stålhagl på fuglejakten. Blyhalg er bannlyst fordi det forurenser. And i druesaus er dritgodt!, skyter Kurten inn og ser drømmende ut av kjøkkenvinduet mot vassdraget som renner forbi tunet hans.

— Jeg jakter hjort, villrein og elg. Dermed blir det til at vi spiser en god del viltkjøtt her i heimen. Og vi spiser alt som kan brukes til menneskeføde av disse dyrene. I løpet av de siste seks årene har jeg skutt 24 hjort - 18 av dem her i Haugsdalen. Hjorteskrottene gir et mangfold av mat - steiker, kjøttdeig, skav, pålegg og annet. En god del av både hjort- og reinsdyrkjøttet blir lettsaltet og røykt, forteller han.

Alt blir brukt

— De fleste hjorteskinnene blir beredt og brukt til sitteskinn i Miljøsenteret Seletun som Norges Miljøvernforbund driver i Hauglandsdalen. Hornene fra kronhjortene brukes til pynt eller knagger her i heimen og i Seletun. Sammen med en kamerat har jeg villsau som det blir mye god kjøttmat av. I tillegg til middager, lager vi rull og annet pålegg av både sauene og hjortene. Hjortelårene lager jeg fenalår av. For å variere kjøttmaten, pleier jeg å kjøpe en halv økologisk dyrket gris. Og jeg bytter bort noe av hjortekjøttet mot økologiske kalkuner, sier Kurt.

På tunet hans går det høns, kalkuner og kaniner som i sin tid blir god mat. Av hønsene får han egg.

Sopp og bær

Kurt plukker også mye vekster i skog og fjell:

— Familien vår liker sopp, så jeg har lært meg å kjenne igjen fire sorter som vi liker godt - piggsopp, traktkantarell, vanlig kantarell og steinsopp. Det er sørgelig å se at det står tonnevis av nydelig sopp og bær og råtner ute i skogen fordi ingen plukker dem. Min mor plukker tyttebær, mens jeg selv plukker blåbær, bringebær og moltebær. Ripsen fra hagen lager jeg mellom 40 og 50 flasker saft av. Når jeg er i Hardanger, kjøper jeg epler som jeg lager eplesaft av. Dermed holder jeg familien med årets forbruk av saft, sier miljøverneren.

— Peppermynteurt dyrker jeg i hagen. Den tørker jeg på en rist over vedovnen. Av det blir det herlig og sunn te. På eiendommen høster jeg plommetrær og pærer, som egner seg til hermetisering, sier han.

Trim og ro

— Til husholdningen er det omtrent bare brød, smør, melk, fløte og rømme, noe pålegg og økologisk dyrkede poteter vi må kjøpe. Resten holder vi oss med selv. Ved siden av at det er god matauk, er slik høsting oppskriften på det gode liv. Når du sanker i naturens spiskammer, må du ut på tur. På den måten holder du deg i god fysisk form. Å være ute i naturen gir en indre ro, sier han.

— Det er ikke motsetninger mellom miljøverneren Kurt og jegeren med samme navn?

— Nei, for meg er det et tegn på en natur i balanse at jeg kan gå på jakt. Det handler om min kjærlighet til naturen, til det levende liv. Å lage middag av egne råvarer er stort, sier Kurt Oddekalv.

— Ikke alle kan eller vil gå på jakt?

— Nei, men likevel er det rike muligheter for å hente mat i naturen, sier Kurt Oddekalv.

MYE MAT: Det er mye mat i en slik hjorteskrott. <p/>FOTO: KNUT STRAND