Ikke alle anmeldelser fører til dom eller fengselsstraff. Arkiverte anmeldelser kan likevel fortelle ganske mye om hvordan samfunnet var.

Nå er det mulig å søke i Digitalarkivet på anmeldelser i periode 1839 -1899 fra Bergensområdet. En av dem gjelder juletrehogst i Åsane.

Mønsterbruket i Åsane

Gården Åstveit har fra 1700-tallet vært mønsterbruket i Åsane, først under familien Greve og siden under familien Meyer. Fra 1841 var det proprietær (en slags godseier som ikke tilhørte bondestanden) Gustav Adolf Meyer (1822— 1888) og hans familie som bodde på Åstveit.

Det lå hele 13 husmannsplasser under Åstveit, og det var selvsagt stor forskjell mellom livet på husmannsplassene og på selve hovedgården.

Hogget juletretopper

Gustav A. Meyer ble etter hvert virkelig oppgitt over noen av sine husmenn og deres barn. Det var fordi han mente de tok seg til rette på hans eiendom. Det var flere forhold han klaget over, noen av dem var pøbelstreker slik som ruteknusing eller ødeleggelse av dreneringsrør i bakken, andre var bortkjøring av gjerdematerialer i tre og sagflis.

Det aller verste var likevel den evindelige Tvoreskjæring og Hugning af Juletræer . Meyer påsto det var hogget topper av Tusinder af Træer som ble brukt til å lage tvarer. En tvare er et redskap som ble brukt til å røre i gryter med mat.

I 1875 anmeldte Gustav A. Meyer dette til lensmannen i Hamre, og forlangte de skyldige både forhørt og straffet. De skyldige skulle være navngitte husmannsfamilier på Kalvatræet, Våganeset og Sletten.

faa Bank af sin Fader

Den 9. mars 1876 ble retten satt i Bergen med lagrettemenn fra Flaktveit i Åsane. Alle de innstevnte møtte, utenom husmannen Erik Steffensen Kalvetræet, som i " 8 Dage har været sengeliggende af en stærk Forkjølelse " .

Meyer påsto det var hogget topper av Tusinder af Træer

En av de anklagede, Lars Hansen Vaagenæsset, var 12 år gammel. Han innrømte at han for et års tid siden hadde tatt toppene av to små furutrær i Meyers skog, men at han på hjemveien hadde kastet dem fra seg. Det var fordi han møtte søsteren Ingeborg som både kjeftet og advarte ham om at dersom han tok dem med hjem, ville han faa Bank af sin Fader.

Den neste som var anklaget var hans 9-årige bror, Elling. Den tids kriminelle lavalder var 10 år, så han slapp unna forhøret. Erik Steffensen Kalvetræet var som nevnt syk, men hans tre sønner Andreas (14 år), Olai (15 år) og Sivert (13 år) møtte og erklærte seg alle uskyldige.

Samlet ved i skogen

Den anklagede Johannes Berentsen Sletten var 14 år gammel og sønn av husmann Berent Ludvigsen. Johannes innrømmet både det ene og det andre.

Før jul i 1874 hadde faren beordret ham til skogs for å hente ved til brensel. Som husmann hadde familien rett til å hente tresorten einer (brake) i Meyers skog, men Johannes syntes denne brant så dårlig, så han tok heller et fang tørr hasselved fra toppen av en skigard.

«et Par Træsko og lidt Sukkergodt til sit eget Juletræ»

Ved juletider i 1875 hadde han dessuten hogget toppene av fire trær på Meyers eiendom. Han påsto at toppene var tatt av trær som allerede var hogget og at de lå i nærheten av Den Trondhjemske Postvei. Johannes visste godt at det var tyveri å tilegne seg annen manns eiendom, men han hadde ikke trodd at det var tyveri siden trærne allerede var hogget.

En ung kremmer

Johannes dro til Bergen med tre av furutretoppene og solgte dem som: Juletræer, og havde han for disse faaet henholdsvis 4, 5 og 7 skilling, den 4de Top havde han beholdt selv og benyttet som Juletræ». Pengene han tjente på juletresalget brukte han til å kjøpe seg «et Par Træsko og lidt Sukkergodt til sit eget Juletræ».

Påstand mot påstand

Det var stor forskjell mellom Meyers påstander og det de tiltalte innrømmet. Saken lot seg vanskelig bevise og selv om Meyer var i tvil om den hele og fulle sannhet var kommet frem, valgte han derfor å ikke kreve ytterligere forhør. Amtmannen som fikk forhøret oversendt, fant heller ikke at denne saken ga anledning til yderligere Forføining fra det Offentliges Side .

Sjekk din slekt

I Digitalarkivet finnes det et søkbart register over de 2694 personene som var anmeldt i periode 1839- 1899 i Nordhordland fogderi, det vil si store deler av dagens Bergen og nærmeste omland.

Mange av anmeldelsene kunne like godt ha skjedd nå: tyveri, overfall, påstander om ulovlig salg og skjenking av alkohol.

Andre saker ville vakt større oppsikt i dag som for eksempel uordener ved Meland kirke i 1875 eller at bønder i Åsane ble anmeldt for motstand mot å bruke en kur mot saueskabb i 1863.

Kan hende finner du en av dine forfedre som anklaget for noe!

TVARE: En tvare brukes blant annet til å røre i grøten med. Den kokes i vann før den tas i bruk, slik at det ikke blir noe smak av juletre i maten. Her lager Håkon Indahl tvare på Hordamuseet.
Silje Katrine Robinson.
Tvaren lages av toppen av en gran- eller furu.
BERGENS TIDENDE
Tvare er et røreredskap som brukes under matlaging.
NORSK FOLKEMUSEUM