Trevor Jonathan Caine hevder han ble utsatt for vold fra politiets side, etter at Utrykningspolitiet (UP) stanset ham på Sjølinjen i Bergen i mai i fjor.

Saken hans fikk bred omtale i media, også i BT. Caine beskyldte politimennene i den sivile UP-bilen for hasardiøs og trafikkfarlig kjøring, hevdet at han ble slått av den ene tjenestemannen, at han fikk bendet armene bakover mens han fortsatt satt i bilen sin, at han ble lagt så hardt og uvørent i bakken at han fikk sår i hodet — og at han til slutt fikk et kne mot halsen slik at han besvimte.

Caine anmeldte tjenestemennene for vold, og saken ble etterforsket av Spesialenheten. De henla anmeldelsen fordi de ikke fant bevis for noe straffbart. Caine klaget på vedtaket til Riksadvokaten.

Annet grunnlag

Onsdag skriver BA at Riksadvokaten opprettholder henleggelsen, men nå etter bevisets stilling. Det er en avgjørelse som ikke kan påklages.

Riksadvokaten mener på den ene siden at Caine opptrådte uakseptabelt - etter deres syn var han «vanskelig og uten forståelse for situasjonen» - og tror ikke på at Caine ikke forsto at det var politiet han sto overfor.

Jeg sitter igjen med hele ansvaret, som den gale bilføreren som gjorde alt galt

Trevor Jonathan Caine

Samtidig skriver Riksadvokaten, i vedtaket som BT har tilgang på, dette om den andre tjenestemannen som kom bort til Caines bil: «Like fullt er det Riksadvokatens syn at NN grep inn for raskt med fysisk makt. En klokere tilnærming og mer tidsbruk kunne som nevnt gitt en bedre løsning».

Riksadvokaten finner heller «ingen bevismessige holdepunkter» for Caines påstand om at han ble slått av politiet, eller at han ble slått og sparket mens han lå nede.

— Det er like fullt vanskelig for Riksadvokaten å se at de hudavskrap Caine fikk har annen årsak enn pågripelsen, heter det i vedtaket.

- Slingringsmonn

Riksadvokaten poengterer at politiet har relativt stort slingringsmonn ved sin tjenesteutførelse, før det er aktuelt å reagere med straff. Det er flere Høyesterettsavgjørelser om at kriteriet for grov uforstand i tjenesten for politifolk er «kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet».

En klokere tilnærming og mer tidsbruk kunne som nevnt gitt en bedre løsning

Fra Riksadvokatens avgjørelse

Etter dette konkluderer Riksadvokaten med at UP-tjenestemennene kunne brukt mer tid ved løsningen av oppdraget, men: «Maktanvendelsen representerer ikke et straffbart forhold».

Riksadvokaten henlegger samtidig Caines anmeldelse av UP-sjåføren for uaktsom kjøring.

- Sitter igjen som «den gale bilføreren»

Caine selv mener fortsatt at maktbruken mot ham gikk langt over grensen.

— Jeg er ikke overrasket over at Riksadvokaten også har henlagt saken. Men det virker som om holdningen er at «politiet bare gjorde jobben sin». Jeg sitter igjen med hele ansvaret, som den gale bilføreren som gjorde alt galt. Selv om flere vitner har støttet meg i at politiet kjørte farlig, uten å si noe om min kjøring, sier Caine.

— Men etter mitt syn, da dette skjedde på Sjølinjen, var det ingen dialog fra politiets side. Og jeg står fast på at jeg ble slått, selv om Riksadvokaten ikke finner bevis for det, sier Caine.

— Denne saken har hatt store negative effekter for meg og min familie, og den vil følge oss lenge.

Han venter fortsatt på at etterforskningen av hans kjøring og trafikkopptreden den aktuelle dagen, skal bli ferdig.

— Det har gått over åtte måneder, og jeg vet ennå ikke om de kommer til å anklage meg for noe, sier Caine.

Vurderer voldsoffererstatning

Caines advokat, Cecilie Elisabeth Schjatvet, sier det er en stund siden henleggelsen fra Riksadvokaten kom.

— Vi vurderer nå om vi skal gå videre med saken, om det er noe mer å gjøre, sier Schjatvet.

— Men det er uaktuelt å gå til privat straffesak. Det er bare i helt spesielle situasjoner at man kan få domfellelse mot handlinger fra politiets side. Det er bare det loven fanger opp, eksempelvis hvis en polititjenestemann utøver vold mot en person etter at vedkommende er passivisert.

- Hvilke muligheter gjenstår da?

— Vi vurderer blant annet å søke om erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning, sier Schjatvet.

- Vært vanskelig

Advokat Erik Mjell, som representerer de to UP-tjenestemennene, sier at hans to klienter har registrert avgjørelsen fra Riksadvokaten.

— Avgjørelsen er som forventet, det er det jeg kan si, sier Mjell.

— Jeg kan egentlig ikke si annet enn at de to tar Riksadvokatens avgjørelse til etterretning. Det blir feil å snakke om glede i denne sammenhengen. De to har gjort en tjenestehandling som er blitt etterforsket, og den saken har nå fått sin avslutning. Det mest spesielle ved saken er egentlig medieoppmerksomheten, som blant annet innebar at identiten til de to ble kjent. Det har vært vanskelig for dem, sier Mjell.

VILLE SIKRE BEVIS: 65 år gamle Caine ville sikre seg bildebevis av en bil han mente kjørte hasardiøst, for å ha noe å gå videre med til politiet. Han sier han ikke forsto at det var politiet selv som kjørte den sivilie bilen. Her er bildet han tok på Fjøsangerveien i mai i fjor. Nummeret viste at den svarte Mercedesen var registrert på Utrykningspolitiet (UP).