Veien slynger seg i krappe svinger ned fjellsiden mot fjorden og de små trehusene i Solvorn. Til venstre en frukthage, til høyre enda én, utpå fjorden kjører en ferge. Og der, langs veien, et skilt med en pil til venstre: Eplet Bed&Apple.

Hit kommer folk fra Hawaii, Holland og det fjerne østen for å vandre på breer, sykle i fjellheimen og dusje i en gammel møkkakjeller.

Bruker internett

En danske ligger og døser i en hengekøye, en tysk jente plukker bringebær, ute i hagen beiter to sauer. I resepsjonen i hovedhuset, den gamle lensmannsgården i Solvorn, står Trond Henrik Eplet.

— Stedet mitt oppfattes nok som litt australsk, litt avslappet, sier han.

Eplet het tidligere Trond Henrik Lie-Andreassen. Han hadde i flere år vurdert navnebytte, og skiftet etter at han kjøpte gården med 300 epletrær.

— Lie-Andreassen ble for langt. Eplet funker på alle språk.

Han er utdannet geolog og syklende omstreifer, har sett mange verdensdeler fra sykkelsetet og overnattet på herberger i øst og vest.

På veggen i resepsjonen henger et verdenskart, med en nål i hvert land Eplet har hatt gjester fra. Sør-Korea, Australia, Hawaii.

— Det er veldig internasjonalt her. Større prosent av ikke-europeere enn de fleste andre steder på Vestlandet, sier Eplet.

— Hvordan finner de frem til deg?

— I stor grad internett. Jeg ligger blant annet ute på Hostelworld, sier Eplet.

Der kan man bestille overnatting på hoteller og herberger verden over. Siden hevder selv å ha over seks millioner treff hver måned.

— Ikke mange i Norge annonserer der. Det sier jo litt, sier Eplet.

Klatrevegg på kjøkkenet

Eplet åpnet dørene i 2005.

— Da sa jeg til Sogn Avis: Om 5 år skal det være fullt her om sommeren. Men allerede i år er det stort sett fullt, sier Eplet.

Anders Waage Nilsen i Innovativ Fjordturisme sier Eplet har lykkes i å treffe backpackerne, en ny målgruppe i Norge.

— Eplet tilhører selv en backpackerkultur, og bruker de rette informasjonskanalene.

Som eksempler nevner Waage Nilsen Lonely Planets reisebøker og internett.

Hos Eplet koster overnatting fra 80 kroner og oppover. Da får man teltplass i hagen, og har dusj og bad i en gammel møkkakjeller. En seng i sovesalen i det gamle fjøset, som har klatrevegg på kjøkkenet, koster 120 kroner natten.

— Hit kommer de voksne backpackerne. Reisevante folk, sier Eplet.

«Anti-Flåm»

Enya-musikk fyller stuen, i hjørnet sitter en tysk familie og spiser middag. Ute på terrassen står Eplet og forteller om sine visjoner. Om stedet sitt som «the perfect basecamp» og Solvorn - «the hidden pearl».

— Det er så mye man kan gjøre i området rundt. Padling, sykling, fjellturer, brevandring. Etterpå kan gjestene drikke bringebærsaft. Folk som kommer hit blir her i flere dager, sier Eplet.

Ifølge Waage Nilsen oppfatter turistene som kommer til Eplet Solvorn som et «anti-Flåm».

— De søker seg utenom allfarvei, og synes bygden står i motsetning til masseturismen, sier han.

Waage Nilsen mener backpackere kan være god butikk.

— De bruker lite på overnatting, men mer på opplevelser, sier han.

Eplet peker ut over fjorden, mot Urnes med den gamle stavkirken.

— Man kunne startet noe som dette i hver eneste lille bygd langs fjorden. Det er så utrolig mange muligheter! Men jeg tror folk har det så bra fra før at de ikke gidder å gjøre noe ut av det.

— Blir du rik av dette?

— Jeg overlever. Om vinteren holder jeg stengt, og da kan jeg reise. Dette er et livsstilsprosjekt.

Silje Katrine Robinson
Silje Katrine Robinson
Silje Katrine Robinson
Silje Katrine Robinson
Silje Katrine Robinson