Kvalitetsreformen for høyere utdanning ble innført høsten 2003. En av dens viktigste målsettinger var å gjenreise heltidsstudenten.

Evalueringen som ble lagt frem i går konkluderer derimot med at studentene jobber minst like mye som før under studietiden.

Trenger ekstrainntekten

— Jeg trenger pengene. Det blir knapt å leve på studielån, sier Jon Opedal Hove, som er mastergradsstudent i litteraturvitenskap ved Universitetet.

Deltidsjobben på Platekompaniet gir rundt 5000 kroner ekstra i lommen hver måned.

— Jeg er et halvt år på overtid med studiene. Jobb er en av grunnene, sier 26-åringen.

— Hvor mye mer ville du lest om du ikke jobbet?

— Litt, kanskje. Men ikke veldig mye mer.

Ifølge Per Olaf Aamodt, prosjektleder og forsker ved NIFU STEP, er vi lenger unna målet om å gjenreise heltidsstudenten enn noensinne.

Aamodt påpeker overfor Forskningsrådet at en årsak kan være at mange faktisk ikke ønsker seg en tilværelse som heltidsstudent.

62 prosent jobber

— Evalueringen viser at studentene ikke lar seg presse inn i en støpeform, selv om det blir innført et strammere løp og flere forpliktelser i studiene. Mange studenter ønsker fortsatt å ha muligheten for å jobbe litt og studere litt, og har ikke intensjoner om å være heltidsstudent, sier Per Olaf Aamodt.

En levekårsundersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå viser at 62 prosent av studentene har arbeid ved siden av studiene.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal har likevel tro på at ideen om heltidsstudier fremdeles er realiserbar.

— Vi ser selvsagt at arbeid ved siden av studier gir verdifull erfaring, men det er helt realistisk at studentene jobber mer med studiene i tillegg til jobb, sier Djupedal.

Per Olaf Aamodt vil ikke si at resultatene av evalueringen viser at Kvalitetsreformen er mislykket.

— Men i den grad målet var økt studieinnsats og raskere studiegjennomføring, er det i beste fall usikkert om reformen virker som planlagt, sier Aamodt til Forskningsrådet.

Forskning i tidsklemme

Ifølge rapporten har også de ansatte i mange fagmiljøer vanskelig for å finne sammenhengende tid til forskning på grunn av økt undervisningsplikt.

Problemet er mest fremtredende ved universitetene, men det er for tidlig å si om manglende forskningstid har gått ut over kvalitet og produktivitet.

— Dette er et problem som ikke bare vil svekke selve forskningen, men også hele utdanningstilbudet, sier rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Sigmund Grønmo.

Victor D. Norman, professor ved Norges handelshøyskole, var en av drivkreftene bak Kvalitetsreformen. Han har ingen tro på at reformen gjør at man får for liten tid til å forske.

— Enkeltpersoner kan nok oppleve det slik, men da må man heller gi administrasjonen ved den enkelte institusjon skylden, ikke Kvalitetsreformen.