• Etter å ha sett to politimenn slåss om et fenalår på julebord, skjønner jeg hvordan menn kan ryke uklar om en dame, sier politimester Rolf B. Wegner.

Den avtroppende politimesteren i Bergen understreker at kampen om fenalåret ikke skjedde i Bergen, men på julebordet til et politikammer et annet sted i Norge.

— Det var en utlodning på dette julebordet, og en person vant og mottok et fenalår som han så la fra seg. Da en annen forsynte seg av premien, røk mennene uklar. Det ble litt aggressivt og de to måtte fysisk skilles. Senere på kvelden ble de to kamphanene gode venner og shaket hands. Det noe reduserte fenalåret tok den rettmessige eieren med seg hjem, forteller Rolf B. Wegner som selv var vitne til opptrinnet.

Politimesteren mener julebord er en fin anledning til å få ekstra nærkontakt med ansatte som han ellers ikke har så mye med å gjøre.

— Det kan ha vært enkelte medarbeidere som har tatt en tår for mye, men jeg opplever julebordene ved Bergen Politikammer som udelt positive, direkte morsomme og miljøskapende. På julebord skal det være høyt under taket, men når jeg går på julebord, så er det mye i egenskap av sjef, og mindre som privatperson, presiserer Wegner.

Sjefredaktør Signy Fardal i det norske bladet Elle glemmer aldri et av julebordene hun var med på da hun var sjef for næringslivsredaksjonen i Dagens Næringsliv.

— Det er ti år siden, og vi var ca fire hundre stykker på fest. Mens folk forsynte seg, var det en mann som spydde på koldtbordet! Det var utrolig lite lekkert, konstaterer Fardal.

— Hva er din verste opplevelse på julebord?

— Den gangen da jeg og to kolleger i Dagens Næringsliv opptrådte på julebordet med sang. Vi var fullstendig klar over at vi ikke kan synge, men flesteparten av tilhørerne trodde vi opptrådte i fullt alvor. Det ble litt pinlig, forteller Fardal.

Julebordene i hennes nåværende jobb kan ikke akkurat måle seg med julefestene på hennes gamle arbeidsplass, Dagens Næringsliv.

— Det er litt mindre løssluppent, litt mer kontrollert, men stort sett hyggelig. Vi er nitten jenter og en frilansgutt som jeg har tenkt skal flytte rundt bordet hele kvelden slik at alle skal få ha en mann til bords, forklarer hun.

— Hvordan er det å være sjefen på julebord?

— Utfordringen er å unngå å rote meg inn i diskusjoner utpå kvelden. Alkohol er et sannhets-serum som gjør at folk snakker om ting de ellers ikke tør å ta opp med sjefen. Jeg må klare å stoppe samtaler som passer best under fire øyne og passe på å ikke bli for mye kompis, sier Signy Fardal.

Anne Kverneland Bogsnes er administrerende direktør for jernstøperibedriften Rolls-Royce Marine Foundry i Bergen. Hun har også åtte styreverv, blant annet leder hun det nye regionale helseforetaket på Vestlandet. Et julebord i uken er vanlig for henne i førjulstiden.

— Jeg synes alltid det er kjekt med en fest! På julebordet i jernstøperiet føler jeg meg veldig populær for da kommer de og byr meg opp til dans hele kvelden og jeg elsker å danse. Vi har en åpen og fin dialog til vanlig, så når det er fest er det svært hyggelig. På forhånd fikk jeg høre at det sikkert var mange menn som ville belære meg på julebordet, men de vil heller danse med meg, forteller Anne Kverneland Bogsnes fornøyd.

En gang ble det knust en dør under en firmafest på jernstøperiet, men da var det to kvinner som sloss.

— Det var en dame som skulle ta vare på en mannlig kollega og derfor bad samboeren hans konsentrere seg om sin egen mann. Jeg kom til etterpå da utgangsdøren var knust, den ble for øvrig erstattet etterpå. Ellers har det ikke vært noen episoder i min tid, forteller Kverneland Bogsnes.

Tidligere kringkastingssjef Einar Førde sier det slik: - Eg har aldri gått på julebord, aller minst som sjef. I alle år har eg lagt vekt på å leve eit reint ungdomsliv. Med vekslande resultat, rett nok.

— Kan du ikke fortelle om den gangen du var overraskelsespakken på julebordet?

— Eg har ustanseleg vore overraskingspakke på julebord. Mykje morskap for andre, men klovnen lever eit einsamt og nokså trist liv, kommenterer Førde.

Inger Ellen Nicolaisen, sjef for de foreløpig 52 frisørsalongene i Nikitagruppen, fikk sin verste julebordopplevelse i gave fra medarbeiderne på et julebord i Bodø.

— Jeg skjønte at de hadde noe på gang. Sent på kvelden kom de dragsende med han Sputnik opp på scenen. Etter det som føltes som to timer med «no skal vi skilles Nikita» holdt jeg på å spy, forteller Inger Ellen Nicolaisen.

Som heller ikke før julebordet var blant de ivrigste musikktilhengerne til lastebilsjåføren fra Drangedal. Noe medarbeiderne som engasjerte artisten selvsagt var meget klar over. Frisørsjefen måtte også opp på scenen for å ta imot en Sputnik-truse og seansen ble behørig dekket av lokalavisen.

— Men på et julebord et par år senere tok jeg hevn. Jeg leide inn en skuespiller som jeg presenterte som Hans, den nye daglige lederen. Han var helt fantastisk! Han stilte ufine spørsmål, spilte full og var så ufin at folk ble helt sjokkert. Først ved midnatt avslørte jeg at det hele var en spøk, forteller Nicolaisen og ler rått.

Flytogsjef Berit Kjøll karakteriserer deres årlige julearrangement som fantastisk hyggelig.

— Folk pynter seg og møtes i andre omgivelser. I år holdt Karsten Isachsen foredrag, vi har også et faglig innhold på festen. Som sjef på slike tilstelninger får jeg ofte klare og tydelige meldinger fra de ansatte på hva som er bra eller ikke, og gode innspill er det viktig å gripe fatt i, presiserer Berit Kjøll.

Elina Krantz er daglig leder for Stand Up Norge og har ansvaret for 53 komikere. Julebordet arrangeres andre søndagen i januar, i førjulstiden er nemlig alle på jobb.

— Vanligvis begynner jeg å grue meg til julebordet alt om sommeren, siden vi i ledelsen skal stå for underholdningsinnslaget. I fjor etterlignet vi Mandagsklubben og det var så dårlig at jeg rødmet. Men nå har jeg ansatt en ny regnskapsfører som synger opera, det var en av grunnene til at han ble ansatt. Heretter tar han seg av underholdningen, sier Elina Krantz.

En gjenganger på julebordet er at sjefen blir parodiert. Selv om det er en ære å bli parodiert, er det, i følge Krantz, ikke alltid like festlig for henne.

— I forfjor hadde vi hypnotisør Torgrim Holte på julebordet. Han hypnotiserte komikeren Hans Morten Hansen fra Stavanger til å tro at han var Dagfinn Lyngbø, og fikk Baste Bolstad til å glemme alle poengene, det var utrolig vittig, forteller hun.

— Hvordan synes du det er å være sjef i slike settinger?

— Jeg har en tendens til å holde litt igjen, føler jeg er på jobb. Jeg danser ikke på bordene eller drikker mye, sier Krantz.

Illustrasjon: Gro Vik