— Undervurder for all del ikke Byfjellene, særlig i den mørke årstiden. Værmessig sett kan Vidden sammenliknes med et høyfjellsområde på 1000-1200 meters høyde, sier Per Bremnes.

Han har vært ute mang en høst- og vinternatt for å lete etter turgåere i Bergens eget byfjellseldorado.

Få, om noen, kjenner byfjellsområdene bedre enn Bremnes. Ulriken, Rundemanen, Varegga, Gulfjellet - dette er arbeidsplassen hans. 230 dager i året vandrer han på byens tak og andre fjellområder i Hordaland med jobb som naturoppsyn. Bremnes har nesten egenhendig bygget varderekke fra Rolland i Åsane, over Varegga og inn til Vidden. Og kjentmannen tilkalles ofte av politiet og alarmsentralen når turgåere roter seg vekk på fjellet.

— Hadde folk tenkt seg litt bedre om, kunne mange av leteaksjonene vært unngått, mener Bremnes.

Nesten-tragedier

Åtte-ni ganger de siste par årene har han bistått politiet i leteaksjoner på Byfjellene. En sjekk i BTs tekstarkiv viser at antallet hendelser med turgåere som er blitt stående værfast i skodde, mørke eller snødrev er enda høyere.

Ren flaks har hindret skjebnesvangre utfall. To karer som hadde gått seg vill på Ulriken, ble funnet omtrent en hårsbredd fra avgrunnen ned mot Isdalen.

— Det var en mørk høstkveld med tett skodde. Sikten var to-tre meter. Rene tilfeldigheter gjorde at jeg sammen med en hundepatrulje fra politiet fant dem forfrosne på en hylle på kanten ned mot Isdalen. De to unge mennene ante ikke hvor de var, bortsett fra på «Ulriken et sted», forteller Bremnes.

Historiene er mange. Personer har gått i ring i skoddeheimen i timevis inne på Vidden. Andre som trodde kveldsturen var grei skuring, har tilkalt hjelp over mobiltelefonen. Mørkets frembrudd ble begynnelsen på fortvilet ørkenvandring på lykke og fromme.

Ikke fjols til fjells

Per Bremnes vil ikke kalle turgåere som havner i uføre for dumme eller klistre merkelappen «fjols til fjells» på dem. Men han mener litt folkeopplysning er på sin plass for å hindre flere personer i å sette seg selv, og letemannskaper, i fare.

— Manglende kunnskap om området de går i, og hvor lang tid turen tar, er gjengangere i nesten alle tilfellene folk kommer ut å kjøre, sier han, og legger til:

— Man legger ikke i vei fra Rundemanen mot Ulriken i 16-tiden på denne årstiden.

— Og man går ikke over Vidden lettkledd og med en appelsin som eneste proviant en sur høstdag, påpeker Bremnes.

Han mener folk lar seg lure av fjellområdets nærhet til byen og glemmer at de befinner seg på et fjellplatå der værforholdene kan snu på en blunk. Stier kan plutselig bli borte under et tynt snølag og sikten opphøre i løpet av minutter. Varderekken forsvinner bak tåketeppet og så famler man plutselig i blinde, seks hundre høydemeter over bykjernen.

Ingen lett tur

Når naturkreftene plutselig slår om, og viser seg fra sin mest ubarmhjertige side, kan det bli tøft å finne veien også for lokalkjente byfjellstravere. Bremnes har selv fått seg «noen på trynet» i fjellet.

— Mange av dem som tilkaller hjelp, glemmer at redningsmannskapene må ut i samme uværet for å lete, sier han.

Turgåere overvurderer ofte sin egen styrke og kunnskap om Byfjellene, ifølge Bremnes.

— Det hjelper lite å kunne fjellvettreglene, hvis man ikke er i stand til å gjennomføre turen. Å gå fra Fløyen til Ulriken er ingen lett tur. Den krever faktisk planlegging og trening, sier Bremnes.

Selv er han alltid utstyrt med kart og kompass når han beveger seg i den bergenske fjellverden. Bremnes advarer folk mot å stole på mobiltelefonen skal redde dem ut av enhver knipe.

— Mobiltelefonen er blitt for lett å stole på og altfor lett å ty til, sier han.

Dødsoner

Informasjonsleder Trygve Hillestad ved Hordaland politidistrikt er enig.

— Det er flere dødsoner for mobildekning på Byfjellene. Man kan ikke stole blindt på at mobilen som redskap for å tilkalle hjelp, advarer han.

I samarbeid med kommunen og en gruppe ildsjeler, er politiet nå i gang med å merke sentrale punkter langs den mest populære turløypa over Vidden.

— Vi merker enkelte steder på Byfjellene der det er rimelig sannsynlig at folk som går seg vill, befinner seg i nærheten av. Disse punktene med tilhørende numre plottes inn på kart hos politiet. Dermed øker sjansen for at vi kan lokalisere turgåere som ringer og ber om hjelp, opplyser informasjonslederen.

Hillestad er selv byfjellskjenner og har erfaring med leteaksjoner både som frivillig i Røde Kors Hjelpekorps og sin fortid i Norsk Luftambulanse.

— Det har mer enn én gang stått om livet til både barn og voksne som har gått seg værfast eller vill der oppe, sier Hillestad.

På kanten av stupet

— For bare en ukes tid siden ble jeg tilkalt som kjentmann for å finne et ungt par som ringte og fortalte at de ikke ante hvordan de skulle komme seg ned fra fjellet. De befant seg på kanten av Blåmanen, over det farlige bratthenget ned mot Isdalen. Paret ble lydig sittende til vi klarte å spore dem opp med assistanse fra hjelpekorpset og helikopteret til Luftambulansen, forteller Hillestad.

— Paret innrømmet at de la ut på tur altfor sent på dag, og at de ikke var godt nok kjent i området, sier Hillestad.

— Er det virkelig nødvendig med kart og kompass for en tur på Vidden?

— Kanskje ikke i fint sommervær, men ellers i året bør man ha det. Vi snakker tross alt om et høyfjellsområde. Turgåere bør være utstyrt deretter, sier Hillestad.

Det samme mener hundefører Carl Christian Hagevik i Norske Redningshunder. Han har flere ganger deltatt i søk på Byfjellene.

— Det er alltid fornuftig å ta med kart og kompass. Værforholdene kan endre seg veldig raskt og man kan fort havne ut i farlige, bratte partier, sier han.

Også Hagevik oppfordrer folk om å starte byfjellsturen tidlig nok til at de unngår å havne på villspor i mørket.

DANSKER PÅ TUR: Tett tåke var ingen hindring for danskene Martin Madsen og Mikael Nygaard. - Vi er godt forsynt med kaffe og sigaretter, sa de to før de la ut på sin første tur over Vidden.<p/>FOTO: ODDLEIV APNESETH
TÅKELANDSKAP: Naturoppsyn Per Bremnes er lommekjent på Vidden, men advarer folk mot å undervurdere Byfjellene. Han har deltatt i flere dramatiske leteaksjoner på Byfjellene.<p/> <p/>FOTO: ODDLEIV APNESETH