— Paradokset er at vi får vite hvilke gjennomsnittskarakterer skolene oppnår, men vi får ikke vite hvor gode skolene er til å formidle læring, sier tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H).

Denne uken ble OECD-rapporten «Measuring improvements in learning outcomes» offentliggjort. Arbeidet med rapporten startet i 2005 etter initiativ fra Bondevik II-regjeringen og daværende utdanningsminister Kristin Clemet.

Måler undervisningen

I rapporten argumenteres det for at såkalte skolebidragsindikatorer gir en mer presis og rettferdig måling av skolenes prestasjoner. Det innebærer at skolenes resultater fra nasjonale prøver og eksamener vektes for elevsammensetning og elevens familiebakgrunn.

For det er ingen automatikk i at de skolene som scorer høyest på karakterskalaen, har gitt det beste bidraget til elevenes læring.

Toppresultater kan like gjerne skyldes elevsammensetningen og tilfeldige variasjoner. Foreldrenes bakgrunn teller vesentlig mer enn skolene når karakterene deles ut.

Skolebidragsindikatorer er utviklet som mål på hvor god skolene er til å undervise elevene. Ikke om elevene er flinke på skolen. I OECD-rapporten heter det at slike målesystemer er betydelig bedre som verktøy for skolepolitikken enn rene karaktermålinger.

Et samlet Storting ber nå om at prosjektet hentes frem fra skuffen.

Startet i Norge i 2005

I Norge startet arbeidet med utvikling av skolebidragsindikatorer i Kristin Clemets regjeringstid i Utdanningsdepartementet.

— Vi jobbet ganske mye med det, sier Clemet.

Fra Statistisk sentralbyrå (SSB) kom det en rapport om skolebidragsindikatorer i 2005. Det ble også levert en oversikt for alle skoler i hele landet. Den bygget på gjennomsnittskarakter fra avgangseksamen på 10. trinn skoleåret 2003 og 2004, korrigert for elevenes familiebakgrunn og tilfeldig variasjon.

Rapporten ble forsinket og kom etter stortingsvalget. Da var det SV som regjerte i Kunnskapsdepartementet. Norges første oversikt over læringseffekten ved de enkelte skolene havnet i fanget til Øystein Djupedal.

Skeptiske lærere

Djupedal var langt fra begeistret for SSB-rapporten. Han ville først ikke offentliggjøre tallene. Siden godtok han motvillig å legge skolebidragsindikatorene ut på nettstedet skoleporten.no. Her var informasjonen imidlertid bare tilgjengelige for skoleeiere og skoleledere.

— Vi ville aldri bestilt denne undersøkelsen. Jeg er også høyst usikker på om forsøket vil bli gjentatt, sa Djupedal til Aftenposten.

Deretter stoppet arbeidet med skolebidragsindikatorene. - En total feilslutning, mener Clemet.

— Hvorfor skal regjeringen nekte oss informasjon om dette? Det er jo skolens bidrag til elevenes læring og forbedring som er det avgjørende for hvor god skolen er.

Utdanningsforbundet har hele tiden vært mot skolebidragsindikatorer.

— Det har vært kjent i flere tiår at familiebakgrunn og elevenes egen læringskapasitet er avgjørende for læringsresultatene. Vi trenger ingen nye tall for å slå fast dette, argumenterte Utdanningsforbundets nestleder Per Aahlin i 2005.

Over snittet - under snittet

Skoler som gjør det godt på nasjonale prøver, er ikke nødvendigvis best i klassen. De som sliter er ikke nødvendigvis dårlige. Bare spør rektor på Fauskanger.

— Vi var nummer 32 i landet. Da var det kjekt å lese opp resultatene. Da fikk vi skryt, sier Norvald Hestetræet, rektor på Fauskanger barne- og ungdomsskule.

Det var i 2005. Da ble SSBs skolebidragsindikatorer brukt til rangering.

— Det var ikke like kjekt i år da resultatene fra de nasjonale prøvene kom. Vi ligger under landsgjennomsnittet, sier Hestetræet.

For nå er det få som husker SSBs tall fra noen år tilbake.

— Vi spør oss jo hva dette er? Hva vi gjør galt. Det er ubehagelig for lærerne, det skaper en uro blant de ansatte, sier rektoren.

Vil ikke skylde på andre

Han vet at det kan være mange grunner til at Fauskanger skole ikke scorer bedre på nasjonale prøver, grunner som ikke skolens lærere egentlig ikke kan gjøre mye med. Men det man ikke kan gjøre noe med, interesserer ikke rektoren synderlig.

— Det vil være feil av oss å skylde på alle andre faktorer vi kjenner til. Det verste jeg som rektor kan gjøre er å si at «dette ikke gir et riktig bilde» og slå meg til ro med det, sier Hestetræet

— Vi skal plukke vekk alle disse indikatorene og se hva vi selv kan gjøre. Det positive med dette er at resultatene på de nasjonale prøvene gir oss en dytt.

For Fauskanger skole skal oppover på listene. Det er det soleklare målet. Oppskriften er klar:

— Vi skal øve. Vi skal øve på prøvesituasjonen.

Hva mener du om nasjonale prøver? Diskuter saken her.

Knut Strand