• Vår oppgave er ikke å sette flere liv i fare, sier avdelingssjef for akuttmedisin i Helse Bergen, Guttorm Brattebø.

Forslaget om å la helsepersonell gripe inn i livstruende situasjoner, selv om politiet ikke har ankommet, er sendt på høring. Dermed kan regelendringen for helsepersonell bli et faktum.

Avdelingssjef for akuttmedisin i Helse Bergen, Guttorm Brattebø, mener en eventuell endring i prosedyrene vil stille langt større krav til de ansatte.

«Hvis kniv eller annet dødelig stikk-/huggvåpen benyttes av gjerningspersonen(e), skal brann og helse selv vurdere om tiltak kan iverksettes mot gjerningspersonen(e) før politiets ankomst», heter det i forslaget.

Helsepersonell gjør politijobb

— Jeg er skeptisk til at helsepersonell skal gjøre politiets arbeid. Om denne endringen blir gjennomført, ser jeg at nettopp det vil bli et tema, sier Brattebø.

Avdelingssjefen frykter for hvilke konsekvenser regelendringen kan få, hvis for eksempel ambulansepersonell velger å gripe inn i en hendelse.

— Går det bra, kan man bli dagens helt. Skjer det motsatte, vil man bli stemplet som noe ganske annet, sier Brattebø.

Han mener man fort kan framprovosere uønskede reaksjoner mot personer som ikke er opplært til å takle slike situasjoner.

— Det er ingen tjent med. De fleste av oss går på jobb for å komme uskadd hjem igjen. Det må også gjelde for helsepersonell. Politiet skal gripe inn, og har et annet utgangspunkt og opplæring. Vår oppgave er først og fremst å redde liv, ikke å sette flere i fare, sier avdelingssjefen.

Mest aktuelt i utkantene

Erfaringene fra 22. juli for tre år siden, er en av hovedårsakene til at forslaget om en endring er sendt på høring. Prosedyrene er ikke rettslig bindende, men ansees likevel som retningsgivende for planlegging og gjennomføring av denne type aksjoner. De skal også danne grunnlag for beredskapsplanlegging.

Brattebø tror aktuelle situasjoner først og fremst vil bli aktualisert utenfor de store byene, der man har store politidistrikt og lange avstander. Han forstår bakgrunnen for ønsket om at helsepersonell skal kunne gripe inn, men støtter likevel ikke forslaget.

— I byene vil politiet stort sett være raskt på stedet. Men dette må ikke være tiltaket for å bøte på altfor store politidistrikt med lang responstid. Vi kan ikke utsette vårt personell for større farer enn det som er nødvendig. Yrket vårt er risikofylt, men vi kan ikke gjøre det verre enn det trenger å være, mener avdelingssjefen.

Bør opptre som sivile

I tillegg til 22. juli, trekker Brattebø også fram trippeldrapet på Valdresekspressen i Årdal, der brann- og ambulansepersonell tok kontroll over gjerningsmannen.

— Her hadde man en uavklart situasjon, hvor man ikke visste om man kunne redde liv eller sette flere i fare. Likevel valgte man å gripe inn, uten å vite hva utfallet av det ville bli.

Avdelingssjefen understreker at tett kontakt med politiet vil stå sentralt, om man ender opp med helsepersonell som skal ta slike vurderinger.

— Om forslaget blir gjennomført, vil man være helt avhengig av en tett dialog med politiet når hendelsen oppstår. Det er forskjell på å møte en situasjon med skytevåpen og kniv. Men som utgangspunkt vil jeg si at helsepersonell ikke bør gå inn i situasjoner der sivile ikke ville grepet inn. Det må aldri herske noen tvil om at helsepersonell i utgangspunktet er til for å hjelpe, og ikke utøve makt, sier Brattebø.