Bare ved Rikshospitalet blir det årlig forsket mer enn ved Haukeland Universitetssykehus.

På få år har sykehuset hatt en kraftig oppsving på avlagte doktorgrader. Mens 15 personer leverte inn avhandlingen sin i 2003, var tallet i fjor 39.

Ikke lenger kveldsarbeid

Også i år blir tallet høyt. I mai leverte Cathrine Ebbing sin doktorgrad i fostermedisin. Den handlet om blodstrøm hos fostre.

– Tradisjonelt har forskning vært noe som er blitt gjort på kveldstid. Det er ikke særlig forenlig med familieliv og fritid generelt, sier Ebbing.

Stipendpenger fra Helse Vest øremerket til å kjøpe klinikere fri til forskning, har gjort det attraktivt for flere. Dermed får flere mulighet til å forske.

I 1987 begynte Ebbing og Marianne Brydøy samtidig på medisinstudiet. Siden har de vært venninner, og begge begynte på en doktorgrad.

– Slike stipend gjør det mulig for flere å forske, sier Brydøy.

Over nyttår skal hun fullføre siste rest av doktorgraden om seineffekter etter behandling av testikkelkreft. Får mer penger

Ved Haukeland har forskningsmengdene økt jevnt og trutt de siste årene. I tillegg til hvor mange som avlegger doktorgrad, blir det også målt i publisering av vitenskapelige artikler. Særlig velrenommerte tidsskrifter gir ekstra poeng.

– Vi har økt litt hvert år i forhold til de andre sykehusene. Nå føler vi at vi er på et høydepunkt, og at utfordringen er å opprettholde nivået, sier forskningssjef ved Helse Bergen, Ernst Omenaas.

Antall artikler og doktorgrader er med på å bestemme hvor mye penger helseforetakene får i forskningspotten.

Blir bedre leger

Også en egen forskerskole i løpet av medisinstudiet, er et tiltak for å rekruttere potensielle forskere tidligere.

– Det er en større vilje nå til å satse på flere forskere. Flere får mulighet, mens det før ofte bare var dem som kunne ofre all sin tid til jobben, sier Cathrine Ebbing, som nå jobber fulltid som fødselslege ved Haukeland.

Hun mener det har vært en forandring i kulturen på universitetssykehuset.

– Å jobbe som forsker ved siden av å være lege, gir deg dypere innsikt. Du må kunne være i stand til å tolke ny forskning. Det er særlig viktig når vi har ansvar for å utdanne nye generasjoner leger, sier Ebbing.

Forskningssjef Omenaas er enig i at det er et skifte på gang når flere tar doktorgraden.

– Meningen er ikke at alle skal bli toppforskere og drive med forskning resten av livet. Men det er viktig å ha kompetente folk på sykehusene. De kan stille de kritiske spørsmålene om ny teknologi og nye medisiner. På den måten kan vi være sikre på å kjøpe inn skikkelig kvalitet, sier Omenaas.

DR.MED. OG VENNINNER: Det er blitt enklere for flere å ta doktorgrad ved siden av familielivet, mener Cathrine Ebbing (til venstre) og Marianne Brydøy. Ebbing ble ferdig med graden i mai, Brydøy neste mars.
Nicolay R Nicolaysen