Den er seksti år gammel. Vi er lei av å høre om den og den er langt unna. Likevel skaper krigen i Midtøsten fremdeles fronter i fredelige Norge.

Hva er det egentlig som avgjør om vi «heier på» Israel eller Palestina?

— I norsk opinion har konflikten i Midtøsten vært preget av ulike heiagjenger gjennom historien, mener Frank Aarebrot.

Det er tid for en oppsummering.

— Før seksdagerskrigen i 1967 var det store flertallet av norske politiske partier ekstremt pro-Israel, med kristenfolket, men også arbeiderbevegelsen med Haakon Lie, i spissen. Men da Menachem Begin ble statsminister i 1977, oppfattet folk ham som fundamentalistisk, og Israel tapte venstresidens sympati. Så fulgte det moderate venstre, det moderate høyre og sentrum etter, sier Aarebrot.

Nå heier vi på fred

Hilde Hermansen Waage, førsteamanuensis i internasjonal historie ved Universitetet i Oslo, tror seksdagerskrigen i 1967 var starten på en dramatisk norsk opinionsendring. Da okkuperte Israel Sinaihalvøyen, Gaza, Golan og Vestbredden,

— Men den grusomme invasjonen i Libanon, med massakrene i flyktningeleirene Sabra og Shatilla i 1982 ble det store vendepunktet, mener hun.

Aarebrot er enig.

— Vi gikk fra å heie på Israel til å heie på fred. Og dersom du er opptatt av fred, er det vanskelig å ta ekstreme standpunkter.

I følge forskerne lever det kristenkonservative grunnfjellet i beste velgående, spesielt på Sør- og Vestlandet. Israelpartiet heter imidlertid ikke lenger KrF. Det heter Frp.

— I en meningsmåling oppga 15 prosent av tidligere KrF-ere Israel som hovedgrunn til at de gikk over til Frp. Frps ekstremt unyanserte og kunnskapsløse holdninger til konflikten appellerer til kristenfundamentalister og eldre, som utgjør en stor del av Frps velgergrunnlag. Frp ser Israel som et demokratisk lys i et muslimsk terroristmørke. Det er veldig populistisk, forenklet politikk, mener Hermansen Waage.

I det israelvennlige grunnfjellet i KrF finnes en intern spenning rundt temaet. De som er oppvokst med konflikten etter 1967 har sett overmakten Israel bruke sin massive militærmakt mot araberne. Israel er ikke lenger den svake, lille David. I dag er det snarere omvendt, sier Hermansen Waage.

De nye israelvennene

Det er lenge siden Arbeiderpartiet nærmest var partisolidariske med det israelske arbeiderpartiet. I dag er altså stort sett bare Frp og KrF uttalt israelvennlige.

«Det er viktig å vise at Israel har venner på Stortinget», sa Ingebrigt Sørfonn, Hordaland-representant for KrF, da han i fjor gikk i bresjen for å få stortingsresentanter til å melde seg inn i Israels Venner. Med seg fikk han både Laila Dåvøy, Jon Lilletun og 25 andre representanter, i all hovedsak fra KrF og Frp.

Hva skal så til for at vi endrer mening når vi har valgt side i slike konflikter?

-Nyhetene om Midtøsten er preget av repetisjon. Folk vil ha «gamlheter» som bekrefter verdensbildet deres, ikke nyheter som rokker ved det. Å endre mening om noe du mener sterkt, er kostbart, sier Karl Fredrik Tangen, lektor ved Oslo markedshøyskole.

Hilde Hermansen Waage tror nordmenn flest er lei hele Midtøsten.

— Jeg tror det er en utbredt følelse, ja. Folk orker ikke høre mer om alt bråket, mange sier «Kan vi ikke bare sette opp en mur rundt hele området, og la dem slåss ferdig?»

— Og hva svarer du til det?

— At konflikten ikke er uløselig. USA har evne, men ingen vilje, til å løse konflikten. De kunne snakket med sin nære allierte, Israel, om å opprette en palestinsk stat. Da ville det blitt fred i Midtøsten.

— Hvor realistisk er dette?

— Helt urealistisk, for hvis man ønsker noen som helst posisjon i USA, må man støtte Israel. Senest mandag så jeg Hillary Clinton demonstrere pro-Israel. Det var dypt deprimerende, sier Midtøsten-eksperten.

- Norge bidrar til krisen

Hun mener LO-leder Gerd Liv Valla er den eneste som har tatt et anstendig oppgjør med regjeringens linje i konflikten. Forrige uke sa LO-lederen at det «gjør vondt å tenke på at en norsk rødgrønn regjering har gått sammen med EU-landene og USA om å bryte den økonomiske støtten til Palestina».

— Den norske regjeringen har bidratt til den humanitære krisen på Gaza, mener Waage.

— Ved å stanse alle pengeoverføringer til den demokratisk valgte Hamas-regjeringen, har de bidratt til et sosialt, politisk og økonomisk kaos som har gjort det mye enklere for Israel å angripe Palestina. Regjeringen har løpt fra sine løfter.

Trusler om helvete

Midtøsten-ekspert har hatt det travelt de siste ukene. Og selv hjemme i Norge merkes temperaturen:.

— Kristne fundamentalister sender meg lange brev med bibelsitater, der de forteller meg hvilken død og fordervelse jeg skal utsettes for. Jeg skal brenne i helvete. Dette skjer nesten hver dag.

— Får du konkrete trusler?

— Ja. Disse små miljøene er ekstremt aggressive.

— Gjelder dette bare pro-israelerne?

— Ja. Det er kun disse som er ekstremt aggressive, ikke fanatikerne på den andre siden. Så kan du si at det kan være fordi jeg er mer enige med araberne. Men jeg har ofte kritisert korrupsjonen og vanstyret i araberverden, og kalt Den arabiske liga et supperåd. De liker det ikke, men jeg mottar sjelden noe fra den kanten.

— Hvorfor er det sånn?

— Jeg tror det skyldes at for de israelvennlige dreier konflikten seg om religion, for palestinavennlige er det politikk.

Amerikanske triks

— Et hvert barnelik er en Guds gave til propagandistene, sier Frank Aarebrot, på spørsmål om hva vi lar oss påvirke aller mest av i propagandakrigen.

— Begge parter skyver sivile foran seg. Sivile døde, og egne lands statsborgere som ikke kommer seg ut, påvirker opinionen sterkt. Det vet partene å utnytte. Både Israel og Palestina har militante påvirkere, mener Frank Aarebrot.

Palestinerne er blitt flinkere på propaganda.

— De har lært seg amerikansk tv-teknikk, og bruker alle de små triksene fra vestlig tv. De bruker reporternes fornavn og snakker rolig og fornuftig. Og så har de fått sine egne tv-stasjoner.

— Det svarteste øyeblikket i israelsk propagandasammenheng var massakrene i Sabra og Shatilla. Og i motsetning til palestinerne gjentar nå israelerne seg selv.

— Å bruke holocaust i propagandaøyemed er ikke effektivt. Stadig flere mener Israel må stå for politikken de fører i dag, sier Aarebrot.

— Partene illegitimerer seg selv når de aldri innrømmer feil. Da taper de kampen om vår sjel.

BIDRATT TIL KRISEN: ¿ Den norske regjeringen har bidratt tilden humanitære krisen på Gaza, sier førsteamanuensis iinternasjonal historie, Hilde Hermansen Waage.FOTO: HÅVARD BJELLAND
Håvard Bjelland