— Jeg satt der en stund og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Klokken var 12.45. Det var fredag. Vi skulle egentlig besøke barnebarna, men jeg orket ikke det den dagen, sier Helga Johannessen (66).

Det er nå en måned siden telefonen kom fra Haukeland Universitetssykehus. Johannessen fikk beskjed om at hun har kreft i livmoren. Da hadde hun gått gjennom to måneder med usikkerhet og venting. Svaret kom på telefon fra en sykepleier på Kvinneklinikken. Johannesen satt igjen i sofaen med enda flere spørsmål. Nå har hun skrevet et debattinnlegg i Bergens Tidende om den lange ventetiden og den dårlige kommunikasjonen.

Vanskelige måneder

— Hvilke tanker har gått gjennom hodet ditt denne tiden?

— Spør henne heller hvilke tanker som ikke har gått gjennom hodet hennes. Jeg tror hun har tenkt på alt, skyter eks-mannen Arne Vang inn.

Han har sett en dame som har gått i helspenn i mange uker.

— Helga kan sikkert virke tøff utad, men dette har ikke vært lett, sier Vang.

Samtidig med at beskjeden om kreft kom, fikk Johannessen vite hvilke undersøkelser hun skulle møte til uken etterpå. Det gjorde ting litt bedre.

— Men de spurte ikke om jeg hadde noen hos meg eller om jeg hadde andre belastninger i livet. Hvordan kan de vite hvordan folk takler et slikt budskap, hvis de sitter alene et sted og får denne telefonen, sier Johannessen.

Opereres onsdag

I begynnelsen av september oppsøkte hun lege for å ta celleprøver av underlivet. Funnene der førte til at hun ble henvist videre til utskraping på Kvinneklinikken. Underveis prøvde hun å finne ut hvor alvorlig dette var. Hun fikk høre alt fra «Dette er ingenting» til «Disse prøvene var ikke gode». Hvert svar ble tolket og forsøkt forstått.

Onsdag i neste uke skal hun opereres. Da skal hun fjerne livmor, eggstokker og noen lymfekjertler. Hun har fått vite at hun kommer til å bli helt frisk.

Kvinneklinikken beklager at beskjeden kom på telefon.

— Nei, det er ikke regelen, og vi beklager at det har skjedd, sier klinikkdirektør Ingrid Johanne Garnes ved Kvinneklinikken.

Skal avtales på forhånd

Regelen på er at de avtaler med pasienten hvordan de skal formidle beskjeden.

— Det kan variere mellom poliklinisk time, brev til fastlegen, telefonbeskjed eller brev. Der vi har mulighet avtaler vi dette med pasient på forhånd. Det er ikke alltid mulig, og vi beklager det. Vi kan sende brev, men dersom pasienten for eksempel raskt kan få time til videre undersøkelser, bruker vi telefon, sier Garnes.

Pressesjef Erik Vigander hos Kreftforeningen sier at foreningen får en del henvendelser fra pasienter som får kreftdiagnosen over telefon og reagerer på det.

— Slik bør det ikke være, sier han.

I dag finnes det ikke regler for hvordan pasientene skal få beskjed om en diagnose.

— Siden det er så mange ulike kreftformer, er det nok vanskelig å lage en fast mal for dette. Men vi henstiller legene sterkt til å vise menneskelige hensyn. En så alvorlig diagnose bør gis ansikt til ansikt, sier Vigander.

Helga Johannessen er mest opptatt av at politikerne må sørge for at analysene av kreftprøver går raskere og at de ansatte ved sykehusene får tid til å kommunisere med pasientene.

— Det hadde tatt dem 20 sekunder å ringe for å gi beskjed om at prøvene ser bra ut, sier Johannessen.