— Nesten ufattelig at hodet kan ha stått her i kirken i alle år uten at noen har satt det i forbindelse med det hodeløse gravmonumentet, sier sokneprest Otto Odland - og rister mildt overgitt på hodet.

Frem fra kirkesafen henter han varsomt det avkappete marmorhodet, der det nå står trygt innelåst mellom kirkesølv, altervin og oblatbokser.

Det var kirketjener Hanne Jones som først koblet bokstøtten i sakristiet med det hodeløse monumentet like utenfor kirken.

Hun har vært kirketjener i ett år og hadde vært inne på tanken å kaste «klumpen» som umælende sto og støttet opp bøker som «Brannteknisk dokumentasjon», «Det nye testamente» og «Interkontrollsystem for tekniske anlegg».

— Heldigvis skjønte jeg i tide hvilken skatt det var som sto i bokhyllen, sukker hun lettet.

Varslet soknepresten

Da sokneprest Otto Odland ble varslet om funnet, var han ikke sen om å få plassert det 183 år gamle hodet i kirkens safe.

I likhet med andre har han bare hørt om hærverket på kirkegården på begynnelsen av 1980-tallet. Selv kom han til kirken som sokneprest for 13 år siden.

— Nå får det bli opp til kirkevergen og riksantikvaren å avgjøre hva som bør skje med hodet, sier Odland.

I boken «Norges kirker, Bergen, bind 1» fra 1980 står det om monumentet: «Marmormonument. Ant. Tysk. På pyramidens topp en skulptert figur: sittende sørgende kvinne i sid kjole og kappe med hette. Hun hviler hodet i høyre hånd.» Men det har hun altså ikke gjort på cirka. 20 år, etter at ukjente vandaler slo hodet av henne.

Om den hodeløse kvinnen kan man på monumentet lese: «Her hviler det iordiske/af/den aedle hustru den fromme moder/Helena Dorthe Schuman/født Ellerhusen/Hun ble født i Bergen 2 ianuar 1792/gift med Aldrich Schuman/den 3 october 1809/moder for syv børn/hvorav 3 modtage henne i evigheden/Mann og børn begraede hennes død/som indtraf den 2 ferbruari 1821...»

Har ergret seg

En som lenge har ergret seg over det hodeløse monumentet ved Mariakirken er Roger Iversen i Damsgård Kulturhistoriske Forening.

— Hver gang jeg passerer kirken irriterer det meg at dette flotte og verdifulle monumentet er skjendet, sier han.

Derfor har han prøvd å etterforske saken. Han har forhørt seg hos tidligere kirketjenere og andre, men ingen kunne fortelle hvor det manglende kvinnehodet var blitt av.

Inntil han tok opp saken med den nye kirketjeneren, Hanne Jones.

— Det var nok Roger Iversens interesse for hodet som fikk meg til å skjønne at bokstøtten var løsningen, sier hun.

Kan vi kalle det en liten åpenbaring?

Vil bekoste restaurering

Til Bergens Tidende sier Roger Iversen at han er villig til å bekoste restaurering av monumentet.

— Jeg kjenner folk som er veldig flinke med marmor, og hodet skal være på plass og klar for ny avduking i mai dersom jeg får klarsignal fra kirkeverge og riksantikvar, sier han.

Samtidig oppfordrer han den eller de som i sin tid slo Helena Dortheas hode løs, om å gi lyd fra seg.

— De må gjerne gjøre det anonymt, men det hadde vært interessant å vite hva som skjedde den gang hodet ble slått av. Samtidig kunne vi kanskje fått vite hvor det er blitt av den ene foten som fremdeles mangler, sier han.

BOKSTØTTE: Slik har det savnede hodet stått i kanskje tyve år, som bokstøtte i sakristiet i Mariakirken.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
PÅ PLASS IGJEN: For første gang på 20 år har det hodeløse gravmonumentet ved Mariakirken fått sitt gamle hode på plass. Sokneprest Otto Odland foretar prøveplassering, med kirketjener Hanne Jones som tilskuer.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
FØR HÆRVERKET: Slik så gravmonumentet for Helena Dorthea Schuman ut før hodet ble slått av for ca tyve år siden. Bildet skal være tatt på 1930-tallet.<p/> FOTO: D. ERDMANN, RIKSANTIKVAREN