Klokken kryper mot lunsjtid, et fersk bysbarn stabber etter duene. Inn fra Rådhusgaten svinger en liten joggetropp og fortsetter i jevnt driv forbi Sjømannsmonumentet.

Torgallmenningen byr på evig underholdning, i hvert fall i sommerhalvåret.

— Mer å se

  • Vi jobber nede på Festplassen, men tar lunsjen her. På Festplassen går folk så fort forbi, her er mer å se, sier Jonny Drangevåg, som sammen med Eirik Espeland har benket seg i byens bestestue. Granitt å sitte på, sol i ansiktet. I dag er det en fest å være gråsteinsarbeider i kommunale «byggvedlikehold park».

De to kjenner plassen som få andre. To ganger i uken blir Torgallmenningen saumfart for ødelagte steiner, tagging og svineri. Ikke sjelden må en knekket skiferhelle skiftes ut. Særlig fremfor Galleriet, der tonn på tonn med varelevering ruller ut og inn hver formiddag.

Midt på plassen er det egentlig kjøreforbud, men det blir ikke bestandig overholdt.

— Etter montering og demontering av pepperkakebyen i desember, hadde vi mye arbeid, konstaterer Drangevåg.

Fritt frem for selgerne

Pepperkakeby, pensjonistfest, valgkamp og rockemønstringer. Ingen byrom i Bergen blir brukt så mye som Torgallmenningen. I snitt er hele eller deler av den utleid 1000 timer i året.

Det er like mye som alle andre byrom til sammen.

Ellen-Karin Nordhus i kommunens Grønn etat har jobben med å sy det hele i hop. Hun finner plass til de fleste.

— Det er sjelden vi sier nei. Torgallmenningen er stor, så det kan foregå så mye samtidig.

Arrangørene plottes inn og får utlevert et kart med kryss som viser hvor de skal stå.

Bare rent kommersielle arrangement får avslag. Profileringer er henvist til Tårnplass.

Grønn etat har rimelig god kontroll med alle arrangører som står i ro. Men de som vandrer rundt, falbyr magasiner og milde gaver, slipper å søke. Akkurat som for tigging er det fritt frem.

— Folk synes det er plagsomt. Vi får en del henvendelser om innpåslitne selgere og tiggere, sier Nordhus.

Monument og søyler

Ti år er gått siden den nye Torgallmenningen sto ferdig. Veien frem til ferdig plass, var brolagt med dragkamper av beste bergenske merke.

Den første bataljen sto om Sjømannsmonumentet.

Arbeidsgruppen Next to nothing, med blant andre landskapsarkitekt Terje Kalve, vant en nordisk arkitektkonkurranse med et forslag der monumentet var på plass.

  • Det handlet om å rydde opp og gjenerobre plassen. Legge til rette for bylivet, sier Kalve.

Så ble det fremmet forslag om å flyte det, men dette viste seg politisk umulig. I siste runde valgte Next to nothing å la sjøfolkene stå omringet av vann.

Norsk skifer

Kalve og hans samarbeidspartnere hentet inspirasjon ute i Europa, akkurat som de store bergenske arkitektene, Kristian Bjerknes og Fredrik Konow Lund.

  • På sitt beste lot de seg inspirere av europeiske trender som de hentet hjem og forankret i hjemlige tradisjoner. Noe av den samme prosessen gjennomgikk vi. Først da vi la vekk granitten og tok i bruk skifer, følte vi at Torgallmenningen fikk den lokale forankringen, vi ønsket, sier han.

Les også: Byens grå akse

Kunstanmelder Siri Skjold Lexau var ikke hørbart begeistret over materialvalget. I sin omtale av nye Torgallmenningen skrev hun følgende:

«Torgallmenningens gulv kommer til å se ut som utstillingslokalet til et steinhoggerfirma».

Skifergulvet er spent fra vegg til vegg, uten nivåforskjeller. Byrommet er egentlig bare en stor allmenning, åpen i begge ender.

— Hvordan synes du plassen fungerer i dag?

  • Jeg mener den fullt ut fungerer som det byrom den var tiltenkt. Det er sjelden du ser plasser med slike folkemengder og så mye bruk som Torgallmenningen, sier Kalve.

Lim i Breivik-søylene

Den andre bataljen er ikke avsluttet ennå og handler om Bård Breiviks søyler.

Det var kommunen som i sin tid koblet Breivik med Next to nothing. Breivik foreslo løsningen med et høyt glasstak, støttet av granittsøyler, pluss vannrennen i granitt i vestre del av plassen.

Breivik-søylene slår sprekker. Grønn etat vil nå prøve å sprøyte lim i granitten. Men enden på diskusjonen har vi ikke sett.

Hva synes du om Torgallmenningen? Si din mening her:

FLETTEMØNSTER: Midtfeltet på Torgallmenningene er et flettverk av norsk skifer. Opp fra skiferen stiger Bård Breiviks granittsøyler. Også rundt Sjømannsmonumentet og i benkene er det brukt granitt. - Her er alltid noe kjekt å se på, sier Anja Strømme, som fra jobben sin hos bokhandler Norli har nettopp denne utsikten.
Vegar Valde
HOLDER VED LIKE: Eirik Espeland og Farid Emardi fra «grå etat» legger på plass en stein som har løsnet. To ganger i uken går kommunens folk over Torgallmenningen og sjekker om steiner må skiftes ut, om noen har tagget på søyler og innredning eller andre tegn på forfall.
Vegar Valde
SPEILBILDE: Vannspeilet rundt Sjømannsmonumentet er av nyere dato, mens fasadene er bevart i tråd med planen som arkitekt Finn Berner utarbeidet i 1923. Torgallmenningen er blitt kalt et hovedmonument i 1920-årenes nyklassisisme i Skandinavia
Vegar Valde
SLIK VAR DET: På 70-tallet kunne du risikere parkeringsbot på Torgallmenningen. I dag blir forvillede biler tauet vekk derfra.
BIRKHAUG OG OMDAL (Arkivfoto)