TRULS SYNNESTVEDTtruls.synnestvedt@bt.no

mitt Bergen Navn: Arild Haaland Bor: Maaseskjæret i Sandviken Alder: 81 år Yrke: filosof

Hvor vokste du opp? – I Øisteins gate. Jeg er byens største heimføding. Har tilbrakt det meste av livet innenfor en radius på to hundre meter på Nygårdshøyden. Gikk på skole på Dragefjellet og Sydneshaugen, har hatt kontor i HF-bygget, i Olaf Ryes vei, nå i Allégaten.

Hvor ville du helst bodd? – Ikke andre steder enn der jeg bor, i fredet hus på Maaseskjæret, uten gatenavn og husnummer, en velsignelse. Jeg er byens siste kårkall, bor på to rom og kjøkken hos min datter. Andrevalget er Hardanger.

Søndagsturen? – Til kontoret. Går dit hver søndag morgen klokken åtte. Ikke et menneske å se i Sandviken. En opplevelse. Er på kontoret både lørdag og søndag fra ni til seks. For tiden arbeider jeg med å fylle opp den plyndrete Reksten-samlingen.

Favorittrestauranten? – Jeg går sjelden ut, er gniten når det gjelder utgifter under hundre kroner. Men går jeg ut, setter jeg meg på Dickens. Liker å sitte og se på verden utenfor.

Hvor handler du klær? – Kjøper overhodet ikke klær. Har tre skap fulle. Skjorter i alle farger og bukser med og uten sleng. Til og med en nikkers. Har klær for de fleste anledninger, dersom ikke noen av kvinnene mine har kastet noe da. For tiden går jeg i en genser med hull på albuene.

Beste skillingsbollene? – Kjøper mine på Alléhjørnet. Der koster de bare syv kroner stykket. Pleier å kjøpe tre i slengen. Jeg savner de «frie» bakerne.

Din bergenske favorittrett? – Husker den stekte blodpølsen med sirup fra guttedagene. Den likte jeg godt. Jeg lever enkelt i matveien. Tar en snai røkemakrell og fire brødskiver om morgenen og spiser middag når jeg kommer hjem klokken syv. Da er sulten der. En stekt, hakket løk, speilegg og noe brødmat er standard middagsmeny.

Beste skoleminne? – Jeg husker at gymnastikklærer Storm-Lie på Dragefjellet sa til meg at jeg hadde et frekt ansikt, men at han skulle få smilet til å dø på mine lepper. Han fikk ikke rett.

– Ansiktet røper outsideren. Jeg trives som outsider. Med et frekt ansikt.

Mest stolt over i Bergen? – Bergen er en kongelosje. Naturen er praktfull. Dessuten er jeg stolt over det historiske Bergen som ble skapt før vi fikk arkitektskoler; som Bergenhus, Rosegrenden og Fjellsiden. Det en lykke at byen har stagnert i sin nåværende størrelse og på den måten fått beholde sin historie.

Hva ville du vist en turist? – Byen sett fra Mon Plaisir. Med det bolleformete landskapet rundt. Et fenomenalt inntrykk, særlig i kveldsbelysning.

Hva er du minst stolt over? – Akkurat nå byggeriene på Sandviken Brygge og Skuten. Ufattelig at politikerne kan tillate slikt.

Hva savner du i Bergen? – Det er fælt å si det, men jeg savner aviser som er opptatt av annet enn pop. Ytringsfriheten er det også så som så med, har jeg opplevd. Skyr sport og annonser som pesten. I BA leser jeg Summetonen. Folkets røst.

I paraplystativet? – Åtte. To-tre hjemme og noen i Hardanger. Det er snart ikke mulig å gå fra Sandviken til sentrum uten at paraplyen blir vrengt i vinden. Det skjer noe med klimaet.

Det mest romantiske stedet? – Utsiktsplassen ved Tippetue. Der sitter man godt. Og tar forelskelsen overhånd, er det bare å ta et par skritt ut i terrenget.

Ditt første kyss? – Var forelsket i datteren til han som drev kolonialforretning i Nygaten. Lørdagskveldene kunne vi stå på hjørnet ved politistasjonen og kysset i timevis. Kan ha vært 14-15 år gammel. Det er ikke noe poeng å være tidlig ute. Livet er langt.

Favorittbergenser? – Per Grieg. En mann med sans for byens ve og vel. En av de siste store by-entreprenører. En mann som produserer penger, men ikke samler på dem. En god borger.

Orkesterplassen 17. mai? – Fra april til august bor jeg i Hardanger. 17. mai er jeg på Skrivargarden på Hesthammer, og ser den lokale prosesjonen der. Dessuten er jeg rundt og holder 17. mai-taler.

Sist på Brann Stadion? – Den siste fotballkampen jeg så var bronsefinalen i Berlin i 1936, kampen mellom Norge og Tyskland, med en rasende Hitler på tribunen.

Det flotteste byfjellet? – Ettersom jeg går åtte kilometer hver dag tur-retur kontoret, blir det lite fjellgåing. Men Sandviksfjellet med utsikten til sjøen er mitt fjell.

Ordfører for en dag? – Da ville jeg ansatt en person som gjorde noe annet enn å skrive, for eksempel et menneske som kunne plukke opp alt boss og griseri som ligger langs veiene i Sandviken.

En god dag i Bergen? – Det er en dag du får et godt innfall. Som for eksempel at krigene kunne gjøres mer humane ved at man ikke tillot å drepe flere enn man kunne spise.

PÅ HJEMMEBANE: Arild Haaland er på hjemmebane på Sydneshaugen. Her er han født, har gått på skole og arbeidet hele livet. FOTO: Knut Strand