Hvor lenge en nisse er yrkesaktiv, er høyst varierende.

Etter femti år med hopp og sprett og tjo og hei og dans i Sundt-vinduet har Bergens trofaste nissepar, herr og fru Sundt, bestemt seg for å trekke seg stille tilbake. De er rett og slett gjennomsvette og utslitte.

Men slapp av. Etterkommerne er på vei.

Kraftig ansiktsløftning

Da senterledelsen på Sundt skjønte at nisseparet måtte gå av med pensjon, utfordret de Atelier Flora til å skape to nye, storhodete vindusnisser.

— De første nissene har holdt koken siden tidlig på femtitallet, jeg er ikke helt sikker på årstallet, sier senterleder Marianne Nyborg. Egentlig ble det bestemt for noen år siden at de gamle nissene måtte byttes ut, og to nye nissehoder ble laget på Østlandet et sted.

— Hodene har faktisk ligget noen år, men de var ikke så veldig fine, for å være ærlig, sier Nyborg.

Damene på Atelier Flora kunne ikke vært mer enige.

— De var grågrønne i fjeset, håret og skjegget var mørkegrått og de så skikkelig skumle ut, sier Kristin Vorland og grøsser litt før hun bryter ut i latter. Nissehodene så mer ut som troll, og ville skremt vannet og julestemningen av både voksne og barn.

Nå har de nye nissehodene fått en kraftig ansiktsløftning. Frisk farge i kinnene, hvitt skjegg og ny glød.

De gamle nissene kan fremdeles beskues - på Bergen Handelsmuseum.

Bøtte på hodet

Sammen med medinnehaver Anne Kine Opstad Petterson har Vorland funnet frem til talenter i byen som kunne lage kropp og klær til de kommende nissestjernene. Marte Synnevåg har sydd de store draktene, og Mette Larsen har stått for det kosmetiske.

— De har gjort en kjempejobb, skryter Vorland. Kreativitet på høyt plan.

Luen har en bøtte innvendig. Skuldrene er rester av en bæremeis. Det eneste som mangler nå, er at øynene triller i hodet.

— Det har vi ikke har fått til. De gamle nissene hadde noen pannebånd festet til øynene innvendig. Når mennesket inni rynket pannen opp og ned, beveget øynene seg.

Nykomlingene er fremdeles stive i blikket. Vi får vente i spenning og se hva som skjer.

Det de gamle nissene også hadde, var tre lag stoff i klærne. Vi kan alle tenke oss at det ble en smule hett å stå inni der og danse i tyve minutter. Senterlederen selv tok oppdraget en gang.

— Etterpå tenkte jeg «Herregud, vi må øke nisselønnen», ler Nyborg.

Nå er draktene lettere og tynnere, og hodene er vaskbare innvendig. En fordel, det også.

Studentnissejakt

Skulle noen ønske seg julejobb som «innmat», er det fremdeles ledige stillinger igjen.

— Perfekt for studenter, lokker Nyborg. Sundt-nissene er nemlig aktive på formiddagen også.

Til neste år kommer nissene kanskje i et annet vindu i Sundt-bygget.

— Vi lurer på å plassere dem mot Torgallmenningen. Der er vinduet bredere, og flere barn får sett nissedansen ordentlig, sier senterlederen.

I år blir det imidlertid nye, friske nisser i godt, gammelt vindu, og de er på plass sånn cirka en uke ut i desember. Hei, hå!

TESTDANS: Kristin Vorland er glad hun bare lager nisser og ikke skal være en, selv om hun har det tidig inni hodet. Kollega og medinnehaver av Atelier Flora, Anne Kine Opstad Petterson, tar bilde mens sønnen Jonas (4 måneder) følger spent med på nissedansen. <p/>FOTO: EIRIK BREKKE
PÅ MUSEUM: De gamle nissene som har opptrådt i Sundt-vinduet siden begynnelsen av 50-tallet, er nå havnet på Bergen Handelsmuseum. Her er de i aksjon julen 2000. <p/> ARKIVFOTO: HELGE SKODVIN