Hvem er det som får slik heder og hva skjer under overleveringsseremonien?

Det er fortsatt langt frem til likestilling mellom kjønnene i tildelingen av Kongens medalje. Medaljene utdeles gjerne på tampen av en arbeidskarriere, derfor vil de ta mange år ennå før også slike hedersbevisninger blir likelig fordelt. For her blir ikke livslangt arbeid som husmor for hus, mann og barn verdsatt.

Gode søknader

Fylkesmann Svein Alsaker deler ut medaljene i Bergen, både gull og sølv, mens det er ordførerne i omegnskommunene som deler ut sølvmedaljene. Gull tar Fylkesmannen seg av.

— Vi får nesten bare gode søknader, og har svært få avslag. At det fortsatt er flest menn som blir tildelt medalje har jo også noe med at det søkes mest for menn, sier fylkesmann Svein Alsaker til Bergens Tidende.

— Selv om vi har likestilling på en rekke felt i samfunnet, er det nok fortsatt mange kvinner «i rett alder» som store deler av livet har vært hjemmeværende og ikke i samfunnsvirke. Men vi ser likevel en klar tendens til at det blir søkt om kongens heder til flere og flere kvinner, sier Fylkesmannen.

Ordførerjobb

Fungerende ordfører i Fjell kommune, Georg Indrevik, står i blesten på plattingen utenfor Fjell Festning. Han venter på hovedpersonen, Elsa Nordvik (74) fra Fjell, som han skal tildele Kongens fortjenstmedalje i sølv.

Innenfra kanonbrønnbygningen siver liflig kaffeduft ut til den fungerende. Ennå er det en time til selve seremonien.

Styremedlem Anne Berit Follnes (61) fra Sotra og Øygarden forsvarsforening (SØF) har full kontroll. I fineste fintøyet og med laibikken klar grisler hun på inne i den runde kjøkkenøyen midt i lokalet. Best som hun pakker ut snitter og skjærer tebrød i fine stykker, dekker hun bord og trekker kaffe til de rundt 35 gjestene som skal komme.

Umulig å holde hemmelig

— Jeg blir helt svett mellom ørene av dette her, har jo aldri gjort noe så høytidelig før, sier hun og setter en diger hvit dame i kjøleskapet under benken.

— Søknaden sendte vi inn i midten av mai. Og 18. september kom det positivt svar fra Fylkesmannen. Da ble vi glade, da, kan du tro, sier hun på vegne av SØF-styret.

Siden har det gått slag i slag, med planlegging av hvor og hvordan seremonien skulle foregå, hvem som skulle inviteres og hva som skulle sies.

— Det beste ville jo vært om vi kunne holdt det hemmelig for Elsa, men det var umulig. For det første er hun en driftig dame som følger med på det meste, dernest syntes vi i SØF-styret at hun måtte få være med å bestemme hvem som skulle inviteres, sier Anne Berit og vinker iherdig til hovedpersonen selv, som akkurat da kommer ruslende opp bakken til det flotte kanonoverbygget.

Gode kontakter og tillit

— Jeg liker ikke så godt at det gjøres krus på meg som person. Jeg er mer vant til å organisere og sette andre i sving. Men bevares, det er jo en fantastisk heder å få sier hun.

— Skal jeg hjelpe til med noe, spør hun og tar av seg kåpen.

Men hun får høflig beskjed om at denne dagen skal hun ikke gjøre annet enn å ta imot heder og ære, medalje og diplom fra selveste Kongen. Og kanskje holde en liten tale selv.

Så kommer de sigende, alle de finpyntede gjestene. Med ektemann, fire barn, åtte barnebarn og tre oldebarn, svigerbarn og søsken har hun nok av familie rundt seg.

— Der kommer jammen orlogskapteinen også. Kjekt at Haakonsvern er representert. Ja, kontaktene og tilliten som jeg har opparbeidet i mitt politiske liv har vært med å åpne dørene for arbeidet vårt her på festningen, sier Høyre-kvinnen Elsa og ønsker Svein Syvertsen varmt velkommen.

Taler, taler og atter taler

Nåværende og også tidligere styremedlemmer i SØF, flere pressefolk og enda flere familiemedlemmer kommer.

— Har du vært hos frisøren i dag, da? smetter vi inn, mens gjestene setter seg ved de pyntede bordene langs panoramavinduene ut mot havet utenfor.

— Nehei, jeg er da min egen frisør, sier hun og stryker seg fort over det nyfriserte håret.

Og før SØF-leder Frank Sjursen ønsker velkommen til bords, får den travle hovedpersonen også tid til en aldri så liten oppsjaining med laibikken borte i en krok.

— Se så, nå er jeg klar, sier hun og setter seg ved siden av ektemannen Gerhard Nordvik (75).

Og mens maten kommer på bordet og når fungerende ordfører, orlogskaptein, flere familiemedlemmer og enda flere SØF-styremedlemmer plinger på kaffekoppen og holder rosende taler til henne, sitter den driftige damen rak i ryggen, med Marsteinen fyr blinkende i det fjerne utforbi panoramavinduet bak.

Til sist takker hun pent for alle godordene, for omtanken bak søknaden og for medaljen og diplomet fra Kongen. Så gir hun ektemannen en god klem, med takk for tålmodighet og godt samarbeid gjennom mange år.

For selv om hun har vært travelt opptatt både politisk og samfunnsmessig, er det familien som har betydd aller mest for dette grepa kvinnfolket - nå med en høyst velfortjent fortjenstmedalje på brøstet.

HØYTIDELIG: Så kommer det som jeg er mest redd for, at jeg skal stikke deg, sier fungerende Fjell-ordfører Georg Indrevik, før han forsiktig pinner fortjenstmedaljen på jakkeslaget til Elsa Nordvik.
Sævig, Rune
LITEN DAME, STOR STUND: Lokalavisen Vestnytts utsendte journalist Karstein Sæverås foreviger Elsa Nordvik utenfor kanonbrønnhuset, som ikke hadde eksistert uten hennes fortjeneste.
Sævig, Rune