Fornuftsekteskapet mellom dagens største popstjerner og hiphopprodusenter ble inngått i 2001, da The Neptunes produserte Nsyncs «Girlfriend» og Britney Spears' «I'm a Slave 4 U». Siden har ekteparet født vakre barn som Justin Timberlakes «Justifed» og Gwen Stefanis «Love. Angel. Music. Baby».

Med dette som bakteppe er det lettere å forstå hamskiftet til canadisk-portugisiske Nelly Furtado, som på sitt tredje album samarbeider med hiphopprodusenten Timbaland (som spilte en viktig rolle på «Justified»). Dette er ingen kuvending, for Furtados første plate var en herlig saus av singer/songwriter, folk, pop, hiphop, r&b og brasiliansk pop, men på «Loose» rendyrker hun grenselandet mellom pop og r&b.

Singler som «Maneater» og «Promiscuous» koker like sterkt på radio som på dansegulvet, men dessverre har Furtado også adoptert en plagsom uvane fra moderne r&b: De tannløse balladene. Dermed ender «Loose» som et hederlig forsøk med et knippe dynamittsingler, og ikke helt årets «Love. Angel. Music. Baby».

ANMELDT AV ØYVIND HOLEN