Hvordan ville en oljeplattform designet av Tesla-gründeren Elon Musk sett ut, spurte Statnett-sjefen i en artikkel i Teknisk Ukeblad nylig. Svaret er at han i hvert fall ville brukt kortreist fornybar energi. Når Tesla bygger ny gigantisk batterifabrikk i USA, planlegges det store vind— og solparker i umiddelbar nærhet.

Slik bør også Norge tenke. Når det bygges energikrevende olje- og gassinstallasjoner, bør vi ta i bruk vindenergien som finnes til havs. I tillegg til ren kraft vil det kunne bidra til å etablere en ny fornybar industri som kan gi leverandørindustrien nye, grønne bein å stå på.

Halvparten av årets timer

Elektrifisering av Utsirahøyden omtales i dag som en kraft fra land-løsning. Det er imidlertid ikke den eneste løsningen som kan forsyne offshore-installasjonene med fornybar kraft. Ute i havet blåser det stabile og kraftige vinder som gir produserbar energi i mer enn 4000 av årets 8760 timer. Det blåser i snitt ca 1,5 ganger så mye ute til havs som på land. I samspill med en kabel til land vil denne energien kunne gi en stabil og sikker kraftforsyning til installasjonene på Utsirahøyden.

Unødvendig symbolpolitikk?

Elektrifisering av sokkelen er et miljøtiltak som skaper debatt. Hvor fornuftig det er, avhenger av perspektivet man tar.

I et globalt perspektiv er det lett å forstå kritikerne som mener at gassen like godt kan brennes i turbiner på plattformen. Når man først har hentet gassen opp fra havbunnen, skal den brennes et sted uansett. Om det gjøres på plattformen eller et annet sted i verden, har lite å si for det globale utslippsbildet.

Saken har selvsagt flere nyanser som gjør den mer kompleks enn som så, men fra olje- og gassindustrien er dette et argumentet som brukes og som er vanskelig å se bort fra.

I et nasjonalt perspektiv, hvor Norge ser det som viktig å feie for egen dør, er elektrifisering et helt nødvendig tiltak for å nå våre klimamål. Utvinning av olje og gass krever mye elektrisitet. Det er vanlig å bruke gass fra utvinningen til å produsere elektrisitet med gassturbinene ute på oljefeltene. Det gir store utslipp av klimagasser.

Vi i CMR mener det er mulig å realisere en vindpark på Utsirahøyden innen 2022. Rent teknisk vil en havvindpark på cirka 250 megawatt (250 millioner watt) med cirka 50 vindturbiner være en gjennomførbar, men passe utfordrende oppgave for norsk industri. Med en antatt kostnad på 8-10 milliarder kroner bør det heller ikke være en avskrekkende satsing for den norske stat. Det bør skje i godt samspill med vår egen olje- og gassvirksomhet.

Industri og teknologi taper

Mandatet fra våre folkevalgte har vært klart lenge: Sokkelen skal elektrifiseres.

16. mai gikk opposisjonen på Stortinget sammen for å presse Statoil til full elektrifisering fra dag én. Onsdag kveld denne uken ble Stortingets energi- og miljøkomité enige om at Utsirahøyden skal dekkes av kraft fra land, senest innen 2022. Fase 1 av elektrifiseringen skal være klar innen 2019 og må løses med kabel fra land. Men for fase 2, som skal gjennomføres innen 2022, bør havvind utredes som en del av løsningen. I Stortinget i neste uke må olje- og energiministeren svare for hvilken strategi han har for havvind i Norge. Kanskje vil han da ha Utsirahøyden i tankene.

En av hovedgrunnene til at havvind og andre alternative løsninger ikke har vært oppe til politisk debatt, er at miljøorganisasjonene Zero og Bellona har kjørt knallhardt for en ren kabel til landløsning. Ikke fordi det er beste løsningen, men fordi de frykter at andre alternativer kan gi oljeselskapene anledning til å gå tilbake til gassturbiner.

Da energi- og miljøkomiteen på Stortinget inviterte til elektrifiseringsseminar 10. mars i år, presenterte både NTNU og CMR løsninger som viser hvordan havvind kan brukes - uten at det går utover tidsplanen i prosjektene. På direkte spørsmål fra komiteen svarte også Statoil at det er teknisk gjennomførbart.

Polarisert debatt

Fra et faglig ståsted er det problematisk å se at gode teknologiske alternativer ikke løftes frem fordi diskusjonen er låst i en polarisert debatt mellom politikere, operatørselskap og miljøorganisasjoner.

En havvindpark ved Utsirahøyden vil kunne være første knutepunkt i en fremtidig fornybar infrastruktur til havs. Det vil være et viktig signal om at vi ønsker å bidra til fornybare kraftleveranser til Europa. Våre store havvindressurser i kombinasjon med vannkraft gir en unik balanse som kan bli svært ettertraktet. Det vil ta noen år før den grønne industrien blir lønnsom. Men dess lenger vi venter, jo mer akterutseilt blir vi.