I høst overleveres den første sjøvarmepumpen til marinebasen Haakonsvern i Bergen. Pumpen er allerede på plass og testkjøringen er i gang. Varmepumpen leverer 3,5 ganger mer energi enn den selv bruker, og slipper ikke ut CO2.

— Pumpen gir en innsparing på rundt 4,3 millioner kilowattimer (kWh) i året. Det tilsvarer det årlige strømforbruket til 170 eneboliger og 1,6 tonn med CO2-utslipp, sier Rune Teigland, teknisk byggeleder i Forsvarsbygg.

Til nå har elektrisitet og fossilt brennstoff varmet opp vann til fjernvarmeanlegget på marinebasen. Sjøvarmepumpen er koblet rett inn i anlegget og benytter dermed det eksisterende rørnettet til å frakte varmen rundt.

— Vi vil fremdeles beholde den gamle oljekjelen og elkjelen. De kan kobles inn hvis det oppstår feil på varmepumpen, og hvis vi trenger ekstra varme, sier Teigland.

Det er foreløpig bevilget penger til to sjøvarmepumper. Disse pumpene vil alene levere varme til halvparten av bygningsmassen på marinebasen.

— I løpet av de nærmeste årene er planen at vi skal forsyne hele fjernvarmeanlegget med varme fra sjøvarmepumper, forteller Arne Aalvik som er prosjektleder i Forsvarsbygg.

- Unikt prosjekt

Varmerørnettet skal nå utvides for å nå ut til flere bygg på marinebasen. I tillegg legges det rør for fjernkjøling.

— Vi kommer til å bruke sjøvann til kjøling også. Ved å sende kaldt vann gjennom rørene kan vi kutte ut kjølemaskinene som vi bruker i dag, sier Teigland.

Sjøvarmepumper regnes som mer stabile og effektive enn varmepumper for fjell og luft, men er dyrere å installere. Kostnaden for de to pumpene på Haakonsvern vil bli rundt 62 millioner kroner.

— Det er flere som har installert sjøvarmepumper i Norge, men jeg kjenner ikke til at noen andre har både kjøling og varme fra sjøen idet omfanget vi kommer til å ha, sier byggelederen.

Slik fungerer varmepumpen

Vannet som pumpes opp fra 57 meters dyp utenfor Haakonsvern har en temperatur på rundt syv grader (temperaturen varierer med årstidene fra ca. seks til ti grader).

For å unngå saltvann i rør og maskiner går sjøvannet gjennom en varmeveksler som sender varmeenergien over i ferskvann.

Ferskvannet som da holder rundt syv grader pumpes ut i kjølerørene. Vannet kjøler ned ventilasjonsluft i bygningene før det kommer i retur og kjøles det ned igjen av nytt sjøvann.

Vannet som holder syv grader blir også sendt til en varmepumpe. Temperaturen er nok til å fordampe ammoniakk som igjen blir omdannet til væske i en kondensator. Denne prosessen gjør at varmeenergien fra sjøvannet blir kraftig konsentrert, og varmepumpen leverer fra seg vann som holder 68 grander.

Det varme vannet pumpes ut i fjernvarmerør og gir varme til tappevann, radiatorer, varmekabler og varmluftsvifter.

Klimafokus

  • Vi bruker ammoniakk som kuldemedium i varmepumpen. Det er et naturlig stoff som ikke skader ozonlaget, sier Teigland.

Forsvarsbygg har et mål om nullutslipp av CO2 innen 2014.

— Så lenge vi buker varmepumper må vi tilføre strøm. På sikt produserer vi gjerne strømmen også her ved hjelp av vindmøller, brenselceller eller solenergi, sier Teigland.

Les mer om vann/vann-varmepumper hos Enova

Les mer om teknologien bak varmepumper hos Wikipedia

Hva gjør du for å spare energi? Del dine erfaringer i kommentarfeltet.

ENERGIRIKT: Sjøvann som holder rundt syv grader både varmer og kjøler marinebasen. FOTO: RUNE STØLÅS
GLAD GUTT: Varmepumpen melder fra at alt står bra til.FOTO: RUNE STØLÅS
FORELDET: Den gamle oljekjelen kan fortsatt trå til om behovet skulle bli stort.FOTO: RUNE STØLÅS
Teknisk byggeleder i Forsvarsbygg Rune Teigland er FOTO: RUNE STØLÅS