TRUDE HAUG

— Etter dette kommer vi til å ha 3200 prøver her på museet i Bergen i tillegg til de 15.000 vi har fra før, sier Ingvar Byrkjedal, førstekonservator ved Bergens Museum.

— Det er fangsten fra sommerens store forskningsekspedisjon langs Atlanterhavsryggen, som nå blir tatt nærmere i øyesyn. Ikke siden 1910 har et så storstilt internasjonalt forskningstokt vært gjennomført.

— Nå skal fiskene undersøkes, og siden kommer turen til blekksprut og virvelløse dyr. Her ved museet finnes blant annet en av verdens største samlinger av blekksprut, forteller Byrkjedal.

Evighetens perspektiv

Alt som forskerne fra tretten nasjoner fikk med seg opp fra havet, legges på sprit. Helt ned på fire tusen meters dyp har det vært søkt med spesiallagete instrumenter for å finne ut hva som egentlig befinner seg i havdypet.

To måneder varte ekspedisjonen, nå går prosjektet inn i en bearbeidingsfase frem til 2008.

— Men den kommer til å vare lenge etter det, sier Byrkjedal. Siste fisk fra den forrige store ekspedisjonen i 1910 ble beskrevet i 2002!

— Vi forsøker å få fisken til å vare så lenge som mulig. Den kan holde seg veldig lenge når vi legger den på 96 prosent sprit.

— Vi arbeider i evighetens perspektiv forteller Byrkjedal nesten poetisk. En del av samlingen her på museet er 150 år gammel.

Fisk på sprit

Vi befinner oss også i dypet. I dypet i Bergens Museums kjeller. Her skal det i måneder og år fremover kommer forskere fra hele verden og arbeide med det materialet som den norskledete forskningsekspedisjonen har skaffet til veie.

Rundt omkring ligger plastposer med noe som ser ut som små sardiner, pluss annen rar fisk. Prøvene er merket med id-nummer og spesifikasjoner som ble påført av deltakerne da de var ute i havet om bord på forskningsskipet G.O. Sars.

Nå når materialet er tint, skal fisken legges på sprit på glass. Større fisker blir først lagt i formalin for at forråtningsprosessen skal stoppes. Deretter må formalinen ut av fiskekroppen igjen, og så blir den lagt på sprit. Det blir også tatt ut små muskelprøver av fiskene slik at en kan foreta dna-kartlegginger. Disse prøvene kan spores tilbake til nøyaktig riktig individ. Alt informasjon om fisken blir lagt på en database.

— Dette kommer vi til å holde på med til våren, sier Gunnar Langballe.

To eksemplarer i verden

— Disse her er helt i verdensklassen på sine spesialfelt, sier Byrkjedal og viser til to menn som sitter ved hvert sitt mikroskop innerst inne i kjelleren, omgitt av grå, frossen fisk, som ingen skulle tro var de klenodiene de i virkeligheten er.

Tracey Sutton fra Florida Branch Harbor Oceanographic Institute og Filipe Porteiro fra Department of Oceanographic Fisheries ved University of Azores, viser oss et eksemplar av en fisk som det bare finnes to tilgjengelige av i hele verden. Det er en liten hvalfisk.

— Åh, denne her har hengsler på tennene, sier Sutton, og pirker i tannrekken til en dypvannsbreiflabb han har under mikroskopet. Ikke nok med at tennene er hengslet, det er også den tredje raden med tenner i kjeften på fisken han har skalpellen borti. Praktisk med bøyelige tenner når maten skal slippe forbi så mange spisse hindringer på veien ned i magesekken.

— Bergen Museum har en helt unik samling med fisk fra før, sier Byrkjedal. - Det nye materialet er en enorm ressurs for havforskningsmiljøet i Bergen og Norge. Dette kan vi drive forskning på i flere tiår fremover.

EKSPERT. Filipe Porteiro fra University of Azores er en av verdens ledende eksperter på fisk. Her er han blant mye nytt materiale på Bergens Museum.<p/>FOTO: ØRJAN DEISZ
TENNER PÅ HENGSLER: Tracey Sutton fra Florida finner ut at den lille dypvannsbreiflabben har hengslete tenner. Praktisk når maten skal ned.<p/>FOTO: ØRJAN DEISZ
BARE TO i VERDEN. Denne hvalfisken som kom opp fra dypet i sommerens store forskningstokt med «G.O. Sars» finnes det bare en til av i hele verden.<p/>FOTO: ØRJAN DEISZ