— Ammingen har gått mye greiere denne gangen, sier nybakt tobarnsmor Kari Hummelsund (33) og ser ned på sin lysvåkne sønn.

For to dager siden kom den foreløpig navnløse gutten til verden ved planlagt keisersnitt. Hummelsund er selv jordmor på Kvinneklinikken (KK) ved Haukeland universitetssykehus, og vet godt hva det innebærer å være et «mor-barn-vennlig»-sykehus. Kvalitetsstempelet gis til sykehus som er flinke til å fremme amming og tidlig nærkontakt mellom mor og barn.

- Urovekkende høyt tall

Haukeland har hatt statusen siden den ble innført i 1995, men en ny evaluering gjennomført av Nasjonalt kompetansetjeneste for amming, konkluderer med at Haukeland ikke lenger innfrir kravene. Hovedårsaken er at det gis for mye morsmelkerstatning til nyfødte. Personale ved 43 fødeavdelinger har svart på spørsmål om tilleggsnæring for nærmere 4.000 barn som ble født i oktober i fjor.

— Av alle friske, fullbårne barn på barsel har 31 prosent fått morsmelkerstatning. Det er et urovekkende høyt tall, sier jordmor Anette S. Huitfeldt ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming til Dagens Medisin.

Heller ikke fødeavdelingene i Gjøvik, Tønsberg, Stord, Levanger og Hammerfest oppfyller lenger kravene. Et gjennomgående problem er at for mange nyfødte får morsmelkerstatning uten at det er en medisinsk grunn til det. Over en fjerdedel av barna får morsmelktillegget på grunn av «urolig barn», som ikke er et medisinsk kriterium. Blant barna som er født med keisersnitt, får over halvparten morsmelkerstatning.

— Det er en oppsiktsvekkende forskjell, og det sier oss at starten på ammeløpet blir forsinket. Her bør mange sykehus gjøre en bedre innsats, sier Huitfeldt til Dagens Medisin.

- Vi har et arbeid å gjøre

Susanne Albrechtsen er klinikkoverlege ved KK på Haukeland. At 31 prosent av friske, fullbårne nyfødte har fått morsmelkerstatning, sier hun er høyere enn ønsket.

— Det optimale er at ingen skal ha behov for erstatning, fordi mor og barn er sammen og kommer i gang med melkeproduksjonen. Men, det vil alltid være noen tilfeller hvor melkeproduksjonen kommer sent i gang, eller mor er syk og det er nødvendig med erstatning. Men dette betyr at vi har et stykke arbeid å gjøre, også i forhold til at personale skal følge de retningslinjene vi har, sier Albrechtsen.

Hun sier at statusen «mor-barn-vennlig»-sykehus betyr mye.

— Vi ønsker å legge til rette for amming, og det blir gjort en stor innsats fordi det å amme sitt barn er det beste, sier Albrechtsen.

KK vil nå gå gjennom evalueringen og se på hvilke tiltak de kan sette i verk for å få ned andelen som får morsmelkerstatning. Norge har en nasjonal målsetting om fullamming de første seks månedene. KK har i tidligere evalueringer fått gode skussmål, og har blant annet en ammepoliklinikk med jordmødre og barnepleiere med spesialkompetanse på amming. Haukeland har frem til oktober på å oppfylle kriteriene for igjen å kunne kalle seg et «mor-barn-vennlig»-sykehus.