— Inntil 2000 færre innleggelser og 10.000 færre polikliniske konsultasjoner.

— Liggetiden for fødende kan bli redusert.

— Operasjonskapasiteten må reduserers med 25 operasjoner pr. uke.

— Lengre ventetid for planlagte kreftoperasjoner.

— Hjertepasienter med til dels alvorlig angina vil få lengre ventetid før de kan komme til undersøkelse og behandling.

— Nødvendig vedlikehold må utsettes.

— Stillinger innen psykiatrien må kuttes.

Dette kan bli noen av konsekvensene dersom Helse Bergen i år må stramme inn budsjettet med 118 millioner, slik administrasjonen ble pålagt av ledelsen i styremøtet for tre uker siden. Overfor Bergens Tidende bekrefter administrerende direktør Anne Kverneland Bogsnes at det blir umulig å gjennomføre sykehusets lovpålagte oppgaver innenfor de rammene som styret har satt.

Styrer mot underskudd

I stedet legger direktøren på bordet et anbefalt budsjettforslag med et driftsunderskudd på 178 millioner kroner. Forutsetningen for dette forslaget er at behandlingskapasiteten vil stige med 1 1/2 til 2 prosent. Det er den økningen ledelsen mener må til om Helse Bergen skal gjennomføre aktiviteten på samme nivå som ved utgangen av fjoråret. Totalbudsjettet er på fem milliarder kroner.

Med budsjettfremlegget er det listet opp mulige tiltak for å nå styrets krav. Men dette er tiltak som ledelsen ikke vil anbefale.

— Vi klarer ikke å oppfylle kravene til lovpålagt helsehjelp innenfor de økonomiske rammene som politikerne har satt, sier Bogsnes.

— Det er umulig å følge opp styrets rammer uten at det går ut over pasientbehandlingen. Vi kan ikke stramme inn mer nå, sier hun.

Tomme operasjonsstuer

Flere av klinikksjefene som Bergens Tidende i går var i kontakt med støtter direktøren. Klinikksjef ved kirurgisk avdeling, August Bakke, sier det slik:

  • Vi kommer ikke til å klare å behandle pasientene innenfor de lovpålagte tidsfristene. Dermed vil vi bli nødt til å sende pasientene til andre sykehus på vår regning. Det blir enda dyrere og vil i praksis øke underskuddet, sier klinikksjefen.

Blir sykehusledelsen pålagt å stramme inn, kan ikke Bakke garantere at det ikke vil ramme livsviktig behandling.

  • Blant annet kan konsekvensen bli at vi må la operasjonsstuer bli stående tomme flere dager i uken. Det vil blant annet føre til lengre ventetider for pasienter med diagnostiserte kreftsvulster. I dag er ventetiden for kreftoperasjoner inntil to uker. Ventetiden kan bli utvidet til seks uker, sier Bakke.

Han har også oppfordret sine ansatte til å aksjonere mot styret og staten som sykehuseier. I en julehilsen til sine ansatte har han oppfordret så mange som mulig å stille på styremøtet 12. januar

- Dør i køen

Kjell Vikenes er overlege ved hjerteavdelingen, og tillitsvalgt for overlegene ved Haukeland.

— Vi vet at hvis ventetidene øker, vil folk kunne dø i køen. Allerede i dag regner vi med at 5-10 prosent dør unødvendig mens de venter på operasjon. Denne andelen vil øke dersom kuttene blir gjennomført. Det er ubegripelig at vestlandspolitikerne kan godta at befolkningen får et annenrangs helsetilbud, sier Vikenes.

For Kvinneklinikkens del blir det antydet at kuttene kan bety en innstramming på 5 millioner.

— Det er umulig uten å redusere tilbudet i fødselsomsorgen og generell gynekologisk behandling, sier klinikksjef Britt Eide.

Et alternativ er å redusere liggetiden på barselavdelingen for fødende kvinner.

— Vi kan sende kvinner med ukompliserte fødsler hjem. Det er medisinsk forsvarlig og gjøres i andre land. Men det vil redusere kvaliteten på fødselsomsorgen, sier Eide.

Se også leder side 22