En av programpostene under Ulvik Poesifestival i år, har vært konferansen «Olav H. Hauge si dikting i kontekst». Den norske Kina-forskeren Harald Bøckman har i denne sammenhengen sett på dikterens forhold til klassisk kinesisk poesi.

— Mange har skrevet om, og anerkjent betydningen kinesisk poesi har hatt for Hauges poetiske livsløp, men ingen har gått mer systematisk inn i det, sier Bøckman.

I november gir han ut rundt 80 av Hauges dikt på kinesisk, i samarbeid med Xi Chuan, en av Kinas fremste poeter.

Overstadig hele sommeren

I 1986 besøkte Bøckman Olav H. Hauge sammen med en ung, kinesisk forfatter.

— Mens de snakket sammen, var jeg mest opptatt av å se i bokhyllen hans, hva han hadde av kinesiske bøker. Jeg fikk et inntrykk da, men først med utgivelsen av dagbøkene ble det mulig å lage et kronologisk skjelett over hans impulser fra kinesisk litteratur, sier han.

Det første tegnet vi ser på Hauges østlige interesse, er fra 1931, da han var 21 år. Han sier til en kvinne han har et godt øye til, at han skal lære seg kinesisk.

— Men det gjorde han ikke, det var kanskje mest for å imponere?

— Det kan hende, sier Bøckman og smiler.

— Deretter finner vi at han har brakt tre sitater fra taoistisk filosofi inn i «Supplement til ugraslære». Men det er på 50-tallet denne interessen for alvor tar av. Det hersket på denne tiden også en orientalistisk strømning, særlig i USA. I 1962 fikk Hauge tak i en samling kinesiske dikt som var gjort mer tilgjengelig for allmennheten gjennom forlaget Penguin («Penguin Book of Chinese Verse»). Da var han overstadig hele sommeren.

Glem ikke det norrøne

Bøckman forteller at Olav H. Hauge etter hvert var eksepsjonelt godt orientert i kinesisk poesi.

— Ikke bare vistes det i hva han eide av litteratur, men i hva han syntes og mente om den. I 1965 hadde nok Hauge det beste biblioteket av og om kinesisk poesi og filosofi i landet. For også filosofien var han opptatt av; taoismen og zenbuddhismen.

— Har Hauge selv oversatt noe fra kinesisk?

— Gamle venner av ham sier de har sett enkeltoversettelser, men det er ikke utgitt, så det er vanskelig å si. Man ser i alle fall innslaget av det kinesiske i hans egen poesi, blant annet ved at han omtaler en fire-fem av de fremtredende kinesiske poetene. Dette gjør han ikke med andre forfattere før senere på 60-tallet, da han begynner å nevne moderne vestlige poeter som Brecht, Celan etc.

— Man ser også den østlige påvirkningen i kortformen hans?

— Ja, men samtidig har Idar Stegane under konferansen kommet inn på at Hauge også var påvirket av de norrøne kortformene. Så teorien om den «orientaliserte Hauge» fanger kanskje bare opp halve sannheten.

Vil bli poetenes poet?

Bøckman og Xi Chuan la siste hånd på verket til den kinesiske Hauge-utgivelsen i mai i år, i Peking. Fra før er kun tre Hauge-dikt oversatt til kinesisk, i en antologi av Bei Dao. Bøckman klarte i 1989 nesten å få til et møte mellom Hauge og Bei Dao, men på grunn av sykdom ble det ingenting av.

— Vil Olav H. Hauges dikt egne seg på kinesisk?

— Xi Chuan mener det. Men det kan hende Hauge blir mer en poetenes poet enn ren folkelesning. Jeg vet ikke om han vil treffe kinesisk ungdom, for eksempel. Det blir spennende å se, sier Bøckman.

HAUGE I NY OVERSETTELSE: Den norske Kina-forskeren Harald Bøckman har i samarbeid med poeten Xi Chuan oversatt 80 Hauge-dikt til kinesisk. Samlingen utkommer i Kina i november.
Holm, Morten