I Akvariets nye tropiske avdeling oser det av eksotisk spenning. Kvelerslanger og giftige slanger, frosker og andre spennende skapninger lever i beste velgående bak store glassmontre i veggene.

Midt i rommet står et stort «rom i rommet». Det er hjemmet til to skumle kubanske krokodiller og en salvadorvaran. Tykke gardiner foran inngangen holder jungelvarmen konstant der inne.

Lesertips

Men det Akvariet-ledelsen ikke har vært klar over er at i knapt en uke har den eksotiske varanen hatt ekstra god anledning til nærkontakt med publikum. Via et hull i glassgjerdet kunne den nemlig — om den hadde villet, da - ha tatt seg et tygg av den som måtte være dumdristig nok til å stikke hånden inn til den.

Tipseren vår syntes den nye utstillingen var både fin og kjekk, men reagerte som sagt på det skumle hullet:

— En tankeløs barnehånd kunne fint smyge seg ned i hullet. Varanen kunne vel da glefse til? Ta en tur og sjekk selv. Stikk hånden inn til varanen - om BT tør, utfordret han.

Strakte tunge til oss

Og vi torde. Innenfor dørgardinene fant vi til venstre et godt sikret bur der de to kubanske krokodillene holder hus. Og til høyre varanens ikke fullt så godt sikrete bur.

«Salvadorvaranen (Varanus salvator) kan bli opptil tre meter lang. Den er alteter som lever av bl.a. fugler, fisk, øgler, frosk, pattedyr, skilpadder og til og med små krokodiller. Den jakter åpenlyst og bruker sin store hurtighet og klatreevne til å fange byttet. Den kan være under vann i opptil 30 minutter uten å puste».

Det vesle informasjonsskiltet fikk oss til å se to ganger på skapningen som lå lett henslengt på en grein langt bak i det store buret. Kunne denne være farlig, da?

Da den flekkete øglen fikk øye på oss, ség den dorskt ned fra grenen og vrikket seg hjulbent opp på en steinknaus i kroken. Der la den seg til, smilte lurt og strakte blå splittunge til oss.

Snill som et lam

Det var ikke vanskelig å få øye på det ødelagte glasset i venstre burkant.

— Her har noen brukt rå makt og røsket både en tykk laminatplate samt to bolter ut av veggen, sier direktør Ekeli. Han lovet straks og på timen å reparere skaden.

Ekeli eller en av røkterne er inne hos varanen hver eneste dag. Gir henne mat og skifter vann i dammen samtidig som de klapper henne og godsnakker litt.

— Varanen er bare grei. Vi betrakter henne litt som en hund, som kjæledyret vårt. Hun er nemlig veldig snill og slett ikke farlig. Men det kan jo selvfølgelig ikke publikum vite, sier akvariedirektøren. Han innrømmer at de burde ha oppdaget hærverket selv, men sier samtidig at han hadde satt pris på om tipseren hadde kontaktet en av røkterne eller ham straks hullet ble oppdaget.

BENYTTET IKKE ANLEDNINGEN: Den tre år gamle varanhunnen tok det hele med stoisk ro da vi var på besøk i går. Grenen i bakgrunnen var mye mer interessant enn hullet ut mot verden. Nå er hullet tettet.<br/>Foto: ARNE NILSEN